Gulløyne, insektfamilie i ordenen egentlige nettvinger. Ca. 1350 arter er kjent fra hele verden, i Norge er det 14. Vanligst hos oss er Chrysoperla carnea med 24–32 mm vingespenn. Ofte kommer den inn i hus for å overvintre. Den har lysegrønn, slank kropp, lange, trådformede følehorn, fire store, klare, iriserende vinger gjennomtrukket av et tett og fint forgrenet årenett, og gullglinsende øyne. Om høsten skifter den farge til rødbrun, men blir grønn igjen neste vår.
Gulløyne lever dels av rov, dels av plantesaft, og legger hvite egg, som er festet til blader med lange, trådtynne stilker og minner om fruktbærerne hos moser eller sopper. Den brune larven (bladlusløven) har langstrakt, tilspisset bakkropp med pigger som ofte er dekket av tomme, utsugede bladlushuder. De hule kjevene danner en kraftig gripetang som den suger ut bladlus og andre smådyr med. En sjelden gang kan mennesker bites. Stikket er smertefullt og hovner sterkt opp.
Gulløyne brukes, bl.a. i USA, til biologisk bekjempelse av bladlus.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.