gulløyne

Gulløye
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gulløyne har et rikt forgrenet årenett på vingene. Det er årenettet som holder vingeflaten til insekter utspent. Årenettene er ofte særegne for ulike grupper, og kan brukes til å bestemme arter.

Gulløyne er en familie av insekter i ordenen nettvinger. Om lag 1350 arter er kjent fra hele verden, og i Norge er det 14. Den vanligste arten i Norge kommer ofte inn i hus for å overvintre.

Faktaboks

også kjent som:
florvinger, gulløyer
Chrysopidae

Beskrivelse

Vanligst hos oss er Chrysoperla carnea med 24–32 mm vingespenn. Ofte kommer den inn i hus for å overvintre. Den har lysegrønn, slank kropp, lange, trådformede følehorn, fire store, klare, iriserende vinger gjennomtrukket av et tett og fint forgrenet årenett, og gullglinsende øyne. Om høsten skifter den farge til rødbrun, men blir grønn igjen neste vår.

Levevis

Gulløyne lever dels som rovdyr, dels av plantesaft. De legger hvite egg, som er festet til blader med lange, trådtynne stilker og som minner om fruktbærerne hos moser eller sopper.

Den brune larven (bladlusløven) har langstrakt, tilspisset bakkropp med pigger som ofte er dekket av tomme, utsugede bladlushuder. De hule kjevene danner en kraftig gripetang som den suger ut bladlus og andre smådyr med. En sjelden gang kan mennesker bites. Stikket er smertefullt og hovner sterkt opp.

Gulløyne brukes enkelte steder til biologisk bekjempelse av bladlus.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg