ketuba

Ketuba er en jødisk ekteskapskontrakt som brudgommen, i henhold til gammel jødisk tradisjon, gir bruden ved inngåelse av ekteskap. Rabbinerne er uenige om hvorvidt forpliktelsen til å undertegne en ekteskapskontrakt er en lov pålagt i Toraen (Mosebøkene) eller om det er en plikt pålagt av de tidlige rabbinerne.

Ekteskapskontrakten skal både forhindre raske skilsmisser og gi kvinnen sikkerhet hvis skilsmisse likevel finner sted. Den skal underskrives av to vitner, og de fleste steder også av brudgommen. Det er også vanlig å lese opp innholdet i forbindelse med vielsen. Kontrakten er kvinnens eiendom og skal oppbevares av henne. I henhold til rabbinsk tradisjon er det ikke tillatt å leve sammen uten en slik gyldig ekteskapskontrakt.

En tradisjonell ketuba blir skrevet på arameisk, og inneholder de pliktene mannen har overfor sin kone og den sum penger hun skal ha utbetalt ved en eventuell skilsmisse. I enkelte land kunne det også legges til andre opplysninger eller forpliktelser. Dette er en tradisjon som er gjenopptatt, og Israels ortodokse hovedrabbinat har godtatt flere slike. Det fastsatte erstatningsbeløpet har liten praktisk betydning i dag, hvor sivile lover fastlegger deling av sameiet ved skilsmisse.

I følge jødisk religiøs lov, halakha, er det kun ektemannen som kan gi sin ektefelle skilsmisse (get). Innenfor konservativ jødedom er det derfor nå vanlig å legge til bestemmelser som sikrer begge parter rett til skilsmisse. Reformjødedommen lar brudeparet selv i stor grad velge hvordan ekteskapskontrakten skal se ut og hva den skal inneholde. Mange jøder gifter seg nå i sivile seremonier, eller med ikke-jøder, og tegner da ingen ketuba.