fugleinfluensa

fugleinfluensa, smittsom virussykdom hos fugl, særlig andefugler, kan føre til en dødelighet i fuglebestanden på 100 %. Sykdommen forårsakes av forskjellige typer influensa A-virus. Influensa A-virus kan deles inn i subtyper etter hvilke utgaver de har av to molekyler på overflaten, H- og N-proteinet. Det er oppdaget 15 forskjellige H-proteiner og 9 forskjellige N-proteiner og alle kombinasjoner av de to kan forekomme. Ulike varianter av viruset fører til sykdom av forskjellig alvorlighetsgrad. Fugleinfluensavirus smitter lett fra fugl til fugl, men pattedyr, også mennesker, kan bli smittet.

Symptomene ved fugleinfluensa hos mennesker er som ved vanlig influensa: høy feber, muskelsmerter, hodepine, slapphet og nedsatt allmenntilstand. I tillegg får mange av pasientene pusteproblemer med lungesvikt. Det finnes ingen behandling mot fugleinfluensa og dødeligheten er høy, i perioden januar–mars 2004 døde 23 av 34 personer som ble syke av dette viruset i Vietnam og Thailand.

Utbredelse. Fugleinfluensa forekommer sporadisk i hele verden. I senere år har det vært utbrudd i Asia (spesielt Sørøst-Asia), men også i Nederland, Storbritannia og Italia. Fugleinfluensaviruset vil ikke i seg selv kunne forårsake et nytt verdensomspennende influensautbrudd. Influensavirus er imidlertid foranderlige, og formeringen av influensavirus i cellene er ikke nøyaktig. Dersom et menneske smittes av både vanlig influensa og fugleinfluensavirus samtidig, kan cellene i kroppen som er infiserte, produsere en krysning mellom de to virusene. Da kan det dannes et nytt virus med de sykdomsfremkallende egenskapene og overflaten til fugleinfluensaviruset og smitteegenskapene til et vanlig influensavirus. Dette vil være et nytt virus som få eller ingen har immunitet mot.

fugleinfluensa (SML-artikkel)