Capriccio er en løs betegnelse for et musikkstykke som ofte er ganske fritt formmessig, samtidig som det gjerne har en humoristisk og livlig karakter. Satsbetegnelsen forbindes ofte med instrumentalmusikk, men den forekommer også innen vokalmusikk.
Ordet capriccio har blitt brukt siden andre halvdel av 1500-tallet i tilknytning til vokalpolyfoni slik som madrigalen, men også til abstrakte instrumentalformer som canzonaen og ricercaren. Senere skrev barokkkomponister som Bach, Böhm og Frescobaldi også orgel- og cembaloverker med denne satsbetegnelsen, hvor stilen veksler mellom en mer strengere fugert stil og frie seksjoner i stylus fantasticus. Særlig i romantikken er begrepet capriccio blitt knyttet til en virtuosbetont og teatralsk stil, blant annet gjennom de berømte 24 fiolinkaprisene til Paganini.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.