Vilhelm (3) av Oranien

konge 1689–1702, sønn av Vilhelm 2 av Oranien og Henrietta Maria Stuart. Han ble 1672 stattholder og generalkaptein i Nederland og oppnådde gode kår for landet ved freden i Nijmegen 1678. Vilhelms politiske mål var å motarbeide Ludvig 14 av Frankrike. 1689 ble Vilhelm konge i England. Han hadde 1677 ektet Maria, datter av Jakob 2, som høsten 1688 flyktet fra England. Etter den «ærerike revolusjon» ble tronen tilbudt Vilhelm og Maria. De regjerte sammen til Marias død 1694. Vilhelm ble tvunget til å godta innskrenkninger i kongemakten, bl.a. undertegnet han Declaration of Rights ved sin tronbestigelse. Utenrikspolitisk fortsatte han kampen mot Frankrike, og en fransk flåte ble slått 1692 ved La Hogue. Ved freden i Rijswick 1697 måtte Ludvig 14 oppgi landområder i nord. Flere reformer ble gjennomført i Vilhelms regjeringstid. Englands parlamentariske styre ble grunnlagt, og Vilhelms statsmannsevner styrket Englands politiske makt.