Faktaboks

Sofie av Mecklenburg

Sophie av Mecklenburg, Sofie av Mecklenburg-Schwerin, også skrevet Sofia, Soffye

Født
4. september 1557, Wismar, Mecklenburg (nå i Tyskland)
Død
4. oktober 1631, Nykøbing, Danmark
Begravelsessted
Roskilde domkirke
Virke
Dansk-norsk dronning
Familie

Foreldre: Hertug Ulrich av Mecklenburg-Schwerin (1527–1603) og Elisabeth av Danmark (1524–1586).

Gift 1572 i København med kong Frederik 2. (1534–1588).

Datterdatter av kong Frederik 1. (1471–1533) og dronning Sofie av Pommern (1498–1568); mor til kong Christian 4. (1577–1648).

Sofie av Mecklenburg

Sofie av Mecklenburg var gift med kong Frederik 2. og mor til Christian 4. Maleri (muligens i kroningsdrakt fra cirka 1572.

Av /Rosenborg Slot.

Sofie av Mecklenburg var dronning av Danmark-Norge fra 1572 til 1588 gjennom sitt ekteskap med kong Frederik 2.

Sofie var datter av hertug Ulrik av Mecklenburg-Schwerin. I 1572 ble hun gift med sin fetter, kong Frederik 2. Sofie drev blant annet bankierforretninger, og samlet seg en stor formue.

Av hennes syv barn ble den eldste sønnen konge (Christian 4.), datteren Anna ble gift med Jakob 1. av England og Skottland, og datteren Hedvig ble kurfyrstinne av Sachsen.

Hun tilbrakte sin lange enkestand i stadig konflikt med sin eldste sønn om de yngre sønnenes territorielle krav i riket, og var ellers beskjeftiget med å øke sin betydelige formue.

Ekteskap med Frederik 2.

Frederik 2. og Sofie
Da Sofie giftet seg med sin fetter Frederik 2. i 1572, var han 38 år gammel og hun 15. Frederik og Sofie, malt av Lucas Cranach den yngre.
Av .

Hertuginne Sofie var en av de mange mecklenburgske fyrstedøtre som ble giftet inn i det oldenborgske hus. Hun var 14 år gammel da hun kom til Danmark for å gifte seg med sin fetter, hertug Frederik, den senere konge Frederik 2. Dette var som alle datidens fyrstelige ekteskap en politisk forbindelse. Riksrådet hadde forlangt at kongen skulle gifte seg, da han var over 40 år gammel og man måtte ta hensyn til arvefølgen.

Ekteskapet var – som mange av datidens arrangerte giftermål – harmonisk, og kongen viste sin unge dronning oppriktig hengivenhet. Hun blandet seg ikke inn i rikets politikk, men interesserte seg heller for kulturelle spørsmål. Dronningen var visesamler og overtalte Anders Sørenssen Vedel til å utgi en visesamling. Det var heller ingen religiøse problemer forbundet med Sofie, som var en god, ortodoks lutheraner. Idyllen var over da Sofie i 1588 ble enke, og det viste seg at hun var villig til å kjempe for sine egne økonomiske interesser. Hun utviklet seg etter hvert til en hodepine for riksrådet og formynderregjeringen.

Formynder og enkedronning

Sofie av Mecklenburg
Sofie med kniplingshodetøy, utsnitt av maleri malt av ukjent kunstner, cirka 1590. Maleriet henger i Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg.

Enkedronningen ble i 1590 formynder for den unge kong Christian 4. i hertugdømmene. Dette var problematisk, da hun forsvarte sine yngre sønner Ulrik og Hans' territorielle krav i dette området. Hun ønsket at kongens yngre brødre skulle få andel i kongens del av hertugdømmene, i strid med både kongens og adelens interesser.

Dronningen kranglet med stor stahet med riksrådet og senere sin eldste sønn, og hun ble ivrig støttet av sin far, som sendte henne en erfaren juridisk rådgiver. I 1593 ble kongen myndig i hertugdømmene, og året etter ble Sofie tvunget til å bosette seg på enkesetet Nykøbing slott på Falster. Hun ofret seg da for administrasjonen av sine gods og len. Dronningen var meget aktiv som godseier og utvidet blant annet hovedgårdene sterkt. En del landsbyer ble nedlagt, og dronningen innførte moderne åkerbruksmetoder på gårdene. Dette gjorde at også kornproduksjonen økte. Hun tjente også godt på å fø opp stuter. Stutene ble eksportert, spesielt til Nord-Tyskland.

Dronning Sofie reinvesterte fortjenesten i oppkjøp av adelsgods og i utlånsvirksomhet og var aktiv på det store kapitalmarkedet Kieler Omslag (pengemarkedet i Kiel). Hennes mangeartede virksomheter gav henne store inntekter, og sønnen Christian 4. tydde til henne for lån etter hvert som hans krigsforetakender ødela kronens og rikets økonomi.

Dronningen reiste av og til i Nord-Tyskland og brukte ellers penger på sitt slott og på utsmykking av kirken i Nykøbing. Nykøbing slott ble bygd om for henne i årene etter 1588, og dronningen hadde da ønsket å få et helt nytt slott. Formynderregjeringen ville imidlertid begrense omkostningene, og man inngikk et kompromiss, hvor dronningen fikk et nytt slott, men hvor man gjenanvendte store deler av middelalderslottet. Slottet er senere revet, men i klosterkirken i Nykøbing finnes et minnesmerke over dronningen, nemlig et maleri på 33 kvadratmeter som viser hennes anetavle.

Død og etterkommere

Ved sin død etterlot dronning Sofie seg en utrolig formue. Det dreide seg om verdier for tre millioner riksdaler, samt utestående fordringer for to millioner riksdaler. Etter enkedronningens død flyttet Christian 4.s sønn, «den utvalgte prins» (tronfølgeren) Christian, inn på farmorens slott.

Sofie hadde tre sønner og fire døtre som nådde voksen alder:

Avbildninger

  • Maleri (halvfigur, muligens i kroningsdrakt) av ukjent kunstner, cirka 1572; De Danske Kongers Kronologiske Samling, Rosenborg Slot, Danmark
  • Maleri (helfigur, med kniplingshodetøy) av ukjent kunstner, cirka 1590; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark
  • Maleri (3/4-figur, sittende) av Jacob van Doordt, 1626; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jørgensen, Ellen og Skovgaard, Johanne (1909–1910): Danske Dronninger: Fortællinger og karakteristikker. København: H. Hagerup.
  • Lande, Harald og Gran, Åsa (1945): biografi i Norges konger og dronninger i tusen år. Oslo: Cappelen.
  • Bech, Svend Cedergreen (1983): biografi i Dansk biografisk leksikon, tredje utgave (DBL3), bind 13, København.
  • Jensen, Grethe (2000): biografi i Steffen Heiberg (red.): Danske dronninger i tusind år, sidene 56–59. København.
  • Stilling, Niels Peter (2003): Kongehusets boliger gennem 1000 år. København.
  • Bratberg, Terje: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg