Sandringham er første gang omtalt i Domesday Book fra slutten av 1000-tallet, men arkeologiske undersøkelser i området tyder på at det kan ha ligget en større villa her allerede i romertiden. I andre halvdel av 1400-tallet tilhørte godset kong Edvard 4.s svoger, Anthony Woodville (bror av Elizabeth Woodville). Omkring hundre år senere ble det sentralt på eiendommen oppført en større hovedbygning, som imidlertid i 1771 av de daværende eierne, familien Henley, ble erstattet av en ny bygning i georgiansk stil, Sandringham Hall.
Etter flere eierskifter rundt midten av 1800-tallet ble godset, som da omfattet omkring 32 000 dekar, solgt i oktober 1862 for 220 000 pund sterling til dronning Victoria og overdratt til hennes eldste sønn, den daværende prins av Wales og senere konge Edvard 7. Kjøpet hadde vært planlagt av hans foreldre som ledd i et forsøk på å få prinsen interessert i annet enn londonsosietetens til dels utagerende selskapsliv.
Edvard brukte Sandringham som sommerbolig og jaktterreng. Han utvidet godset gjennom kjøp av flere naboeiendommer, og han lot den gamle hovedbygningen rive og erstattes av et tre etasjers anlegg, tegnet av arkitekten Albert J. Humbert i en historiserende stil (i samtiden omtalt som Jacobethan) med 1500- og 1600-tallets adelsbyggeskikk som forbilder. Det nye slottet sto ferdig i 1870, men allerede i begynnelsen av 1880-årene ble det gjort betydelige utvidelser.
Sandringham ble raskt kjent for prinsens mange og store jaktselskaper, som ble avholdt hver høst og vinter. For bedre å kunne utnytte dagslyset i denne årstiden, beordret prinsen at slottets klokker skulle stilles en halv time foran den offisielle britiske tidsregningen, Greenwich middeltid. Denne tradisjonen ble opprettholdt til 1936. Prinsen lot også bygge et stutteri på eiendommen for oppdrett av veddeløpshester.
Blant de mange bygningene på den store eiendommen hadde én, Appleton House, en spesiell tilknytning til Norge. Denne villaen ble i 1896 gitt som bryllupsgave fra prinsen av Wales til hans datter prinsesse Maud og den danske prins Carl, som ni år senere ble norsk kongepar. Parets eneste barn, den senere kong Olav 5., ble født her, og huset var dronning Mauds faste bolig i Storbritannia under hennes årlige vinteropphold der. Etter hennes død i 1938 besluttet kong Haakon å overdra huset tilbake til Sandringhams daværende eier, kong Georg 6. Appleton House ble revet i 1984.
Etter Edvard 7.s død i 1910 gikk Sandringham i arv til den nye kongen, Georg 5., men slottet ble disponert av Edvards enke, dronning Alexandra, til hun selv døde her i 1925. Kong Georg og hans familie hadde til da benyttet et annet hus på eiendommen, York Cottage, men flyttet nå inn på slottet, og her døde kongen i 1936. Han hadde testamentert godset og slottet til sin etterfølger, Edvard 8., men da denne abdiserte etter mindre enn et år på tronen, måtte den nye kongen, Georg 6., betale sin bror 300 000 pund for å overta Sandringham.
Georg 6. var selv født på Sandringham og følte en sterk tilknytning til stedet, hvor han og familien blant annet pleide å feire jul. Det var også her han døde 6. februar 1952, etter å ha vært på harejakt på eiendommen dagen før. Juletradisjonen ble videreført av hans etterfølger, dronning Elizabeth 2., og hun overlot styringen av den store eiendommen til sin gemal, prins Philip. Dronningen fortsatte tradisjonen med oppdrett av hester og jakthunder på Sandringham.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.