Sabine Gruber

Sabine Grubers romandebut, Aushäusige (1996) handler om et søskenpar som flytter fra et lite sted i Sør-Tyrol til henholdsvis Wien og Venezia for å unnkomme det provinsielle hjemstedet, men uten at de klarer å slå røtter; de forblir – i overført betydning – hjemløse. I 2003 kom Die Zumutung, en roman om en ung kvinne som får konstatert nyresvikt, men som nekter å gi opp sitt vanlige liv og leve som syk, som nekter å gi slipp på livet. Die Zumutung er en fortellerteknisk svært kunstferdig komponert tekst, en karakteristikk som også er treffende på Über Nacht (2007), som omhandler eksistensielle spørsmål om liv, forgjengelighet og død.

Romanen Stillbach oder die Sehnsucht (2011) utspiller seg i Roma, hvor tre kvinner som alle kommer fra det lille (fiktive) stedet Stillbach i Sør-Tyrol oppholder seg. Gjennom skjebnen til de tre kvinnene viser Gruber hvordan nasjonalitetskonfliktene i Sør-Tyrol gjennom flere generasjoner har preget og vanskeliggjort tilhørighet og identitet. Dermed tar Gruber opp igjen temaet fra sin første roman, videreutvikler dette og setter det inn i en større historisk kontekst. Hun beskriver i sitt verk individuelle skjebner, vanligvis kvinneskjebner, og kopler dette med historiske hendelser; dette danner en rød tråd i forfatterskapet.

Med romanen Daldossi oder Das Leben des Augenblicks (2016) tematiserer Sabine Gruber det moralske dilemmaet mellom det å rapportere fra krigsherjede områder og det å hjelpe mennesker i nød. Den erfarne krigsfotografen Bruno Daldossi har mange ganger satt livet på spill for å få tatt bilder. Han strever med å klare de store kontrastene mellom den menneskelige lidelsen han ser på livsfarlige oppdrag i krigssoner og den fredelige hverdagen sammen med kjæresten Marlis i Wien, døyver angsten med alkohol og blir stadig vanskeligere å leve sammen med. Da Marlis forlater ham, mister han fotfestet. Hans desperate forsøk på å få henne tilbake slår feil. I et øyeblikks innskytelse reiser han til Lampedusa sammen med en kvinnelig journalist som skal dekke flyktningekatastrofen på øya. Gjennom Bruno Daldossis skjebne setter Gruber søkelyset på dilemmaet journalister og fotografer står overfor når de rapporterer fra humanitære katastrofer: I hvilken grad bidrar deres arbeid til å bedre forholdene for mennesker som lider? Hvor går grensene mellom voyeurisme og medmenneskelighet? Og når bør krigsfotografen legge kameraet vekk og ikke lenger dokumentere, men hjelpe?

Også i Die Dauer der Liebe (2023) dreier det seg om kjærlighet, sorg og det å komme tilbake til livet. Da Renatas samboer, fotografen og arkitekten Konrad, dør, uten at de to hadde skrevet et gyldig testament, henter Konrads familie alle eiendeler og verdier. Romanen tematiserer sorgprosessen når den nærmeste dør og hvordan den som blir igjen langsomt vender tilbake til livet igjen.

Gruber har også skrevet dikt (Fang oder Schweigen (2002) og Am Abgrund und im Himmel zuhause (2018)), hørespill (blant annet Der Vogelfänger (1993)) og teatertekster (Bis daß ein Tod (1997). Videre har hun publisert en rekke kulturjournalistiske artikler for både østerrikske og italienske medier.