Robben Island – Store norske leksikon

Robben Island er en øy i Sør-Afrika, i Table Bay utenfor Cape Town, med et areal på 5,7 kvadratkilometer. Øya er mest kjent som fangeøy, særlig som høysikkerhetsfengsel for mannlige svarte politiske fanger under apartheid. Den mest kjente var Nelson Mandela, som satt fengslet her i årene 1964–1982. De siste politiske fangene ble frigitt i 1991, men øya fortsatte som fengsel for vanlige kriminelle fram til 1996. Siden den tid har Robben Island vært et nasjonalt minnesmerke og museum og populært reisemål for skoleklasser og turister.

I 1999 kom Robben Island inn på listen over UNESCOs verdensarvsteder.

Fangeøy

Øya har en 400 år lang lang historie som fangeøy og oppbevaringssted for uhelbredelige syke og uønskede. Gjennom siste del av 1600-talet ble øya benyttet som fengsel for straffedømte fra Cape Town.

Fra midten av 1700-tallet ble Robben Island mest kjent som fengsel for muslimske ledere fra hollandske kolonier i Sørøst-Asia. På øya finnes derfor et av islams hellige gravsteder i Sør-Afrika. I 1969 ble det reist et minnesmerke her over Sayed Adurohman Moturu, en av de mange islamske ledere som var forvist til øya. Han var en av Cape Towns første imamer og ble forvist til Robben Island på 1740-tallet. Han døde der i 1754.

Under britenes herredømme ble øya oppbevaringssted for særlig spedalske, men også andre uhelbredelig syke og uønskede elementer, fra 1845 til 1931.

Høysikkerhetsfengselet (1961–1991)

I 1961 tok de sør-afrikanske apartheid-myndighetene øya i bruk som høysikkerhetsfengsel for mannlige svarte politiske fanger. Hvite politiske fanger og kvinner ble fengslet på fastlandet.

Store deler av den daværende African National Congress (ANC)-ledelsen ble tidlig på 1960-tallet arrestert og dømt til lange fengselsstraffer på øya. Den mest kjente var Nelson Mandela, som satt fengslet her i årene 1964–1982. Også de senere presidentene Jacob Zuma og Kgalema Motlanthe sonet langvarige fengselsdommer på øya.

Soningsforholdene var svært harde, særlig de første årene. Politiske fanger kunne sende og motta et brev og ha et besøk på 30 minutter hver sjette måned. Det var også raseskille i behandling av fangene. Svarte afrikanere fikk dårligere mat og måtte gå i kortbukse og sandaler, mens fargede og indiske fanger fikk langbukser, sko og mer variert kosthold. Dagene ble tilbrakt med hardt fysisk arbeid i et kalksteinsbrudd. Forholdene bedre seg noe etter hvert, og fangene fikk også tilgang til skrivebord og seng (de første årene måtte svarte afrikanere sove på ullteppe på gulvet). Fengselet ble også et politisk verksted og spilte en viktig rolle i møte mellom den eldre generasjonen av ANC-ledere og den nye generasjonen, som ble fengslet fra slutten av 1970-tallet og utover i 1980-årene.

De siste politiske fangene ble frigitt i 1991.

Havn

På 1500- og 1600-tallet ble Robben Island benyttet som ankrings- og bunkringssted for forbipasserende europeiske skip. I en kortere periode på starten av 1800-tallet huset øya også en hvalfangststasjon. Under andre verdenskrig ble en militær stasjon lagt hit.

Natur

Robben Island har også et stort dyreliv og fugleliv, spesielt en stor pingvinkoloni.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sør-Afrikas geografi

Elling Tjønneland

Seniorforsker, Chr. Michelsens Institutt