norsk biland i Antarktis, ca. 68° 50ʹ s.br., 90° 35ʹ v.l. Øya er omkring 19 km lang og 12 km bred. Største høyde 1640 moh. Øya er av vulkansk opprinnelse. Bortsett fra noen mindre partier er den dekket av snø og is.
Peter I Øy ble oppdaget av den russiske Bellinghausen-ekspedisjonen jan. 1821. Det norske flagg ble heist på øya 2. feb. 1929 av den andre Norvegia-ekspedisjon, sendt ut av Lars Christensen, og ved kgl. resolusjon 6. mars 1931 ble den lagt inn under norsk statshøyhet med status som biland. Øya, som ligger utilgjengelig til på grunn av drivisen, ble besøkt av den norske Brategg-ekspedisjonen i 1948. Russiske og særlig amerikanske ekspedisjonsfartøyer har gjestet øya flere ganger, men det har vært foretatt meget få landstigninger. Øya ble innmålt og fotografert fra helikopter i januar 1987 i forbindelse med Norsk Polarinstitutts ekspedisjon til Sydpolen. En automatisk værstasjon ble etablert for å sende data om lufttrykk og temperaturer. Som et resultat av denne ekspedisjonen ble det første topografiske kart over øya konstruert.