Paul Auster

Auster ble født i Newark og vokste opp i South Orange, New Jersey. Foreldrene hadde et krevende ekteskap, og Auster hadde et komplisert forhold til sin far. Han studerte litteratur ved Columbia University. Her møtte han sin første kone, forfatter Lydia Davis. Etter studiene bodde Auster noen år i Paris, hvor han blant annet jobbet som oversetter av fransk litteratur. I 1981 giftet han seg med forfatteren Siri Hustvedt.

Han døde av komplikasjoner etter lungekreft i 2024.

Auster begynte som lyriker med samlingene Wall Writing (1976) og Facing the Music (1980). Han oversatte også en god del fransk lyrikk til engelsk.

Auster var en produktiv forfatter som totalt skrev 18 romaner. Mange av disse er oversatt til norsk. I USA regnes han med i kategorien heimstadsdikter, ettersom New York, og særlig bydelen Brooklyn, spiller en stor rolle i romanene hans. Han regnes også som en postmoderne forfatter, i den grad romanene hans eksperimenterer med sjangeren på lekent vis. Austers tekster har for eksempel gjerne upålitelige fortellere og fragmentert handling, og de problematiserer menneskets identitet som en enhetlig og solid størrelse. Mange av hovedpersonene er selv forfattere, og flere av dem opptrer som bipersoner i andre av hans romaner. Tematisk er Auster opptatt av tilfeldigheter og skjebne.

Austers gjennombrudd kom med tre romaner som til sammen utgjør hans New York Trilogy: City of Glass (1985), Ghosts og The Locked Room (1986; norsk oversettelse New York-trilogien, 1988). Her brukte han elementer fra den tradisjonelle detektivromanen, inkluderte mer eller mindre tydelige referanser til kjente litterære verker, og plasserte seg selv og sin familie i teksten, alt dette trekk i postmoderne stil. Gåten hovedpersonen prøver å løse handler i stor grad om hans egen identitet.

In the Country of Last Things (1987) er en fremtidsroman om et samfunn i oppløsning etter en krigskatastrofe. I 1989 fulgte den kritikerroste Moon Palace (norsk oversettelse 1991), der hovedpersonens navn, Marco Stanley Fogg, tyder på at han er en reisende, og boken handler om hans hvileløse søken etter sin ukjente far. I The Music of Chance (1990, norsk oversettelse Sjansespill, 1992; også filmatisert) og Leviathan (1992, norsk oversettelse 1993) er reisen også et sentralt motiv.

Selv om Austers romaner har en forholdsvis realistisk handling, innbyr de også til symbolske, til og med allegoriske tolkninger. Dette gjelder i høy grad Mr. Vertigo (1994), der en ung gutt gjennomgår den vanskelige prosessen å lære å lette fra bakken og fly. I 1999 kom Timbuktu (norsk oversettelse samme år). I The Book of Illusions (2002, norsk oversettelse Illusjonenes bok, samme år) møter vi igjen Mr. Zimmer fra Moon Palace, men nå som en som har mistet sine kjære og blir besatt av gåten rundt forsvinningen til en stumfilmstjerne. Oracle Night kom i 2003 (norsk oversettelse Orakelnatt, 2004). I 2017 kom romanen 4 3 2 1, som tar for seg fire parallelle versjoner av barne- og ungdomsårene til en hovedperson som ble født i Newark i 1947.

Austers siste roman, Baumgartner, kom ut i 2023. Denne er på mange måter en typisk Auster-roman på den måten at den fremviser en fragmentert fortelling og en litterært interessert hovedperson. Som flere av forfatterens senere tekster tematiserer romanen alderdom og sorgprosesser.

Forfatteren er også kjent for sine memoarer og selvbiografiske verk. I samme periode som Auster ga ut New York Trilogy, publiserte han memoaren The Invention of Solitude (1982), som tar for seg hans kompliserte forhold til sin nylig avdøde far. Her møter man skrivemåten som særpreger de fleste av hans senere bøker, en stil som er personlig og engasjerende og samtidig litterært og intellektuelt lekende. I 1997 ga Auster ut Hand to Mouth (norsk oversettelse 2000, Fra hånd til munn), som handler om kampen for å bli forfatter. Winter Journey (2012) omhandler hans egen aldrende kropp. I 2017 kom A Life in Words, som er en analyse av Austers egne litterære verker.

Auster skrev også essays, utgitt blant annet i samlingene White Spaces (1980) og The Art of Hunger (1982/1991). På norsk finnes blant annet Samtaler med fremmede. Essays og andre tekster 1967–2017. Denne samlingen inneholder «Historien om min skrivemaskin», hvor Auster reflekterer over hvilke redskap som bør brukes til å skrive litteratur. Selv skrev han enten med fyllepenn eller på skrivemaskin.

I 1994 medvirket Auster i den kritikerroste kultfilmen Smoke, som han også skrev manus til. Sammen med Wayne Wang regisserte han oppfølgeren Blue In the Face, som ble laget spontant med utgangspunkt i Smoke. Begge disse filmene henter handlingen fra en tobakkbutikk i Austers eget nabolag, Park Slope i Brooklyn, som har et fargerikt klientell.

I Lulu on the Bridge (Lulu på broen, 1998) og The Inner Life of Martin Frost (2007) hadde Auster regien alene.

Auster var særlig populær i Frankrike og vant en rekke litterære priser, som Prix Médicis Étranger for romanen Leviathan. Han var også Commandeur de l'Ordre des Arts et des Lettres.

• USAs litteratur