Mahabharata

Mahabharata er et indisk epos, basert på muntlige tradisjoner i dikterskoler som stod krigerkastene nær, samlet og redigert i en sanskrittekst i cirka 100 000 dobbeltvers under det mytiske forfatternavnet Vyasa.

Kjernen i verket er beretningen om striden mellom de fem Pandu-sønnene og deres hundre fettere, Dhritarashtras sønner. Denne kulminerer i det atten dager lange slaget på Kurukshetra.

I tidens løp er mytiske og historiske overleveringer, filosofisk-didaktiske tekster, eventyr og fabler kommet til. For hinduen er eposet «den femte Veda». Enkelte av de innskutte tekstene danner små epos for seg, for eksempel Nala og Damayanti. De to er hovedpersonene i en av de mest kjente episoder, Nalopakhyana. Kong Nala, som mister sitt rike i terningspill, flakker om i jungelen med sin hustru Damayanti. Spilledemonen driver ham til også å forlate henne, men etter mange prøvelser blir de gjenforent. Diktet er oversatt til tysk av Friedrich Rückert (1828), og til dansk av Harald Rasmussen (1903).

I sjette bok finnes det religiøse lærediktet Bhagavadgita. Å datere Mahabharata er ikke mulig, men det ser ut til at det fikk sin nåværende form i siste halvdel av siste årtusen før vår tidsregning.

Bokklubben har utgitt en norsk oversettelse i 2011.