London – historie

London er en gammel by og var allerede en blomstrende handelsplass ca. 60 e.Kr. Romerne omgav byen med en mur, som det ennå finnes rester av. Byen var ikke hovedstad i det romerske Britannia, men det viktigste handelssentrum og veiknutepunkt, og hadde også et myntverk. I 313 nevnes London som sete for et bispedømme.
Om byens historie på 400- og 500-tallet er lite kjent, men den dukker senere opp igjen som hovedstad i kongeriket Essex. På 800-tallet ble den flere ganger stormet av vikingene og ansees grunnlagt på ny av kong Alfred i 886. Også på 900- og 1000-tallet ble London flere ganger herjet av vikingene. Etter normannernes invasjon av England 1066 bekreftet Vilhelm Erobreren byens gamle privilegier ved et charter.
På 1100-tallet ble Westminster sete for regjeringen og på 1200-tallet for parlamentet. I normannisk tid ble festningen The Tower bygd ved den østre del av bymuren og Baynard's Castle (forlengst revet) ved den vestre del. Navnene Aldgate, Bishopsgate, Cripplegate, Aldersgate, Newgate og Ludgate minner om byens hovedporter i normannertiden.
I senmiddelalderen blomstret London som handelsby. Hanseatene hadde stasjon der (Stahlhof, Steelyard), og innvandring av bankierer fra Lombardia (Lombard Street) og tyske håndverkere bidrog ytterligere til å øke byens rikdom. I samme retning virket de religiøse forfølgelser på kontinentet, som brakte nye bølger av innvandrere til handel, håndverk og industri, bl.a. mange franske hugenotter.

Henrik 8 rev ned mange kirkelige byggverk eller omdannet dem til annet bruk. Elizabeth-tiden brakte en sterk oppblomstring i Londons økonomiske og kulturelle liv. I 1665 rev pesten bort 75 000 mennesker, året etter brant 4/5 av byen, deriblant St. Paul's og 86 andre kirker. Den ble imidlertid snart gjenreist og vokste videre utover, bl.a. var området mellom London og Westminster ved slutten av 1600-tallet blitt sammenhengende bebygd. På 1700-tallet vokste byen videre ut, til Hyde Park og Regent's Park. John Nash var den store arkitekt i denne perioden, som Christopher Wren hadde vært det etter brannen. På denne tid ble London verdens ubestridt ledende handels-, finans-, industri- og havneby. 1800-tallet med sine nye transportmidler la grunnlaget for Londons vekst i alle retninger til å bli den største by verden hadde sett. 1916 satte tyskerne i gang flyangrep mot London. 1940-41 var byen utsatt for intense flyangrep (The Blitz), senere for mer tilfeldige anfall, til angrepene med V1- og V2-våpen begynte 1944. I alt ble 30 000 mennesker drept og 243 000 bygninger ødelagt.

De problemer Londons vekst har skapt, har ført til at man etter den annen verdenskrig har forsøkt å flytte arbeidsplasser og bosteder lenger ut, i eldre byer (f.eks. St. Albans) eller «New Towns». London var arrangør av olympiske sommerleker 1908 og 1948, og skal arrangere sommerlekene 2012. 7. og 21. juli 2005 ble London utsatt for flere bombeangrep utført av selvmordsbombere. Bombene ble utløst på ulike undergrunnsstasjoner og på en buss. Over 50 personer døde og ca. 700 ble skadet.