svensk skuespiller, født i Stockholm, mor til Isabella Rossellini. Forlot Dramatens elevskole i Stockholm for å spille i film og gjorde lykke i Gustaf Molanders Intermezzo (1936). Hun reiste til Hollywood 1939 på invitasjon fra David O. Selznick for å spille i den amerikanske versjonen av Intermezzo (1940), og Broadway-debuterte 1940 i Ferenc Molnárs Liliom. Hennes friske ungpikesjarm og lyse sensualitet slo umiddelbart an, og hun viste seg snart som en betydelig filmskuespiller mot et galleri av Hollywoods fremste mannlige stjerner, som Spencer Tracy i Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1941), Humphrey Bogart i Casablanca (1942), Gary Cooper i For Whom the Bell Tolls (Klokkene ringer for deg, 1943), Charles Boyer i Gaslight (Gasslys, 1944, Oscar), Gregory Peck i Spellbound (Trollbundet, 1945) og Cary Grant i Notorious (1946). De to sistnevnte var i regi av Alfred Hitchcock.
Hun ble amerikansk statsborger i 1945, men ble utsatt for hets da hun 1950 forlot sin mann og datter i USA for å gifte seg med Roberto Rossellini. Etter å ha samarbeidet i en serie filmer, bl.a. Stromboli (1950) og Viaggio in Italia (1953), ble de skilt 1958. Hun gjorde comeback i Jean Renoirs Elena et les hommes (1956) og Anatole Litvaks Anastasia (1956; Oscar). For rollen som den naive svenske misjonæren i Murder on the Orient Express (1974) vant hun overraskende en tredje Oscar – for beste birolle – og i Höstsonaten (1978) samarbeidet hun for første og siste gang med Ingmar Bergman. Selvbiografi Ingrid Bergman – My Story (1980).