Gustaf Molander, svensk regissør og skuespiller, bror av O. Molander. Han virket ved Dramatiska Teatern 1913–26, og skrev samtidig filmmanuskripter, bl.a. til Sjöströms Terje Vigen (1916). Han regidebuterte i film 1920, og ble med sine over 60 spillefilmer en av de mest produktive regissørene i svensk film. I 1930-årene ble han eksponent for en kultivert svensk film med bl.a. Swedenhielms (1935), Intermezzo (1936), som ble Ingrid Bergmans gjennombrudd, og En kvinnas ansikte (1938). Idéfilmer som Moberg-filmatiseringen Rid i natt (1942), Det brinner en eld (1943) og Ordet (1943) befestet hans posisjon. Blant øvrige filmer kan nevnes Kvinna utan ansikte (1947) og Eva (1948), begge etter manus av Ingmar Bergman samt Frånskild (1951) og Sången om den eldröda blomman (1956).