Alfred Hitchcock, britisk filmregissør, arbeidet i siste halvdel av sin karriere i Hollywood. Han var den psykologiske thrillerens oppfinner og suverene mester. Hans filmer ble ofte både store publikums- og kritikersuksesser, blant annet Vindu mot bakgården (1954), Vertigo (1958), North by Northwest (1959) og den makabre Psycho (1960). Hitchcock var ikke interessert i kriminalgåten som sådan – han avslørte gjerne tidlig hvem som er den skyldige. I stedet fokuserte han på fortellingens psykologiske momenter. Han pleide selv å ha en liten statistrolle i sine filmer; dette ble en fast «signatur».

Hitchcock ble ansatt 1920 i London-avdelingen til Hollywood-selskapet Famous Players-Lasky som formgiver av stumfilmenes mellomtekster. Han ble regiassistent 1922, og regidebuterte med The Pleasure Garden (1925). Hans andre film, The Mountain Eagle (1926), fikk liten oppmerksomhet (og er gått tapt), men hans tredje film, The Lodger (1926), om en kvinne som tror at leieboeren er Jack the Ripper, viste allerede Hitchcocks evne til å antyde det makabre under en hverdagslig eller idyllisk overflate. Her opptrådte han også selv for første gang i en liten statistrolle, noe som ble en fast «signatur». Blackmail (Utpresning, 1929), om en kvinne som dreper en mann i selvforsvar, ble den første britiske lydfilmen; her begynte han å utvikle sin egen form for psykologisk kriminaldrama. Etter en håndfull mindre vellykkede filmer i diverse sjangere ble han lagt merke til internasjonalt med en serie briljant iscenesatte spionhistorier: The Man Who Knew Too Much (Mannen som visste for meget, 1934; nyinnspilt i 1956), The Thirty-Nine Steps (Mannen som visste alt, 1935), The Secret Agent (Hemmelige agenter, 1936), Sabotage (London i fare, 1937) og The Lady Vanishes (En kvinne forsvinner, 1938). Alle filmene har typiske Hitchcock-elementer, som konfrontasjoner mellom uskyld og onde intriger, personer som trekkes inn mot sin vilje, trusler som manifesterer seg når det er minst ventet, omverdenens dobbelthet – alt skildret med ironisk distanse.

I Hollywood fikk Hitchcock umiddelbar suksess med Rebecca (1940), etter Daphne du Mauriers roman, hvor det romantiske «dameroman»-sujettet ble tilført psykologiske spenningselementer med røtter i 1800-tallets skrekkromaner. Deretter fulgte en serie kriminaldramaer med sterk vekt på hovedpersonenes psykologi, ofte med en lett gjenkjennelig makaber touch. Blant høydepunktene er Shadow of a Doubt (I tvilens skygge, 1943) med Joseph Cotten som kvinnemorder, Notorious (1946) hvor Ingrid Bergman og Cary Grant infiltrerer et nazistisk nettverk i Brasil, og Strangers On a Train (Farlig reisefølge, 1951) etter Patricia Highsmiths debutroman, om en psykopat som vil begå den perfekte forbrytelse ved å «bytte mord» med en mann han ikke kjenner fra før. Hitchcock utnyttet fargefilmen med samme psykologiske intensitet, som i skildringen av mannen som fantaserer om det som skjer bak naboenes vinduer i Rear Window (Vinduet mot bakgården, 1954) eller i den romantisk-monumentale mosaikken av angst, skyld og erotisk besettelse i Vertigo (1958). Ironien kommer igjen til uttrykk i North by Northwest (Med hjertet i halsen, 1959) hvor Cary Grant er den kultiverte reklamemannen som plutselig befinner seg på vill flukt fra politiet.

Med Psycho (1960) og The Birds (Fuglene, 1963) tok det makabre overhånd, med Marnie (1964) forsøkte han å skape et dybdepsykologisk kriminaldrama. Etter et par agentfilmer som mest var uengasjerte bidrag til den kalde krigen, laget han deretter – under stor publisitet i hjembyen London – den morbide politihistorien Frenzy (1972), og avsluttet karrieren med kriminalfilmen Family Plot (Arven, 1976).

Hitchcock produserte for fjernsyn (og regisserte unntaksvis selv) de populære kriminalseriene Alfred Hitchcock Presents (1955–62; for CBS) og The Alfred Hitchcock Hour (1962–65; for NBC), hvor hver episode innledes med en ironisk monolog ved ham selv.

Hitchcock står som den psykologiske thrillerens oppfinner og suverene mester. Med sin stoiske og ironiske tone overfor det skumle og makabre er filmene påvirket av 1800-tallets britiske skrekkromaner og av detektivfortellingen i tradisjonen fra Conan Doyle og Chesterton. Men Hitchcock er ikke interessert i kriminalgåten som sådan – han avslører gjerne tidlig hvem som er den skyldige, og er i sine spionthrillere likegyldig til objektet som er intrigens opphav. I stedet fokuserer han på fortellingens psykologiske momenter, ofte innenfor rammen av et dobbeltspill. Mange har lest inn en moderne verdensanskuelse i Hitchcocks skildringer av rollebytter, splittethet og angsten overfor de hemmelige krefter som skjuler seg bak tilværelsens ordnede overflate, en tematikk han understøtter av en iscenesettelseskunst som er forberedt ved nøye utarbeidede bildemanus og suggererende realisert til minste detalj.

Blant Hitchcocks viktigste støttespillere var hustruen Alma Reville (1900–82), opprinnelig klipper og siden manusforfatter, og fra 1950 den amerikanske fotografen Robert Burks (1909–68). Bernard Herrmann skrev særegen musikk til flere av filmene.

År Tittel I hovedrollene
1926 The Lodger Ivor Novello, Malcolm Keen, June, Marie Ault
1929 Blackmail Anny Ondra, Sara Allgood, John Longden
1934 The Man Who Knew Too Much (Mannen som visste for meget) Leslie Banks, Edna Best, Peter Lorre
1935 The Thirty-Nine Steps (Mannen som visste alt) Robert Donat, Madeleine Carroll, Peggy Ashcroft
1936 The Secret Agent (Hemmelige agenter) John Gielgud, Robert Young, Peter Lorre, Madeleine Carroll
1937 Sabotage (London i fare) Oscar Homolka, Sylvia Sidney
1938 The Lady Vanishes (En kvinne forsvinner) Margaret Lockwood, Michael Redgrave, May Whitty, Paul Lukas, Naunton Wayne, Basil Radford
1940 Rebecca Joan Fontaine, Laurence Olivier, George Sanders, Judith Anderson, Nigel Bruce
1940 Foreign Correspondent (Kriminalreporter Jones) Joel McCrea, Laraine Day, Herbert Marshall, Albert Basser an, Edmund Gwenn, George Sanders
1941 Suspicion (Mistanke) Joan Fontaine, Cary Grant, Nigel Bruce, Cedric Hardwicke, May Whitty
1943 Shadow of a Doubt (I tvilens skygge) Joseph Cotten, Teresa Wright, Hume Cronyn
1944 Lifeboat (Livbåten) Talullah Bankhead, Walter Slezak, Henry Hull, John Hodiak, William Bendix
1945 Spellbound (Trollbundet) Ingrid Bergman, Gregory Peck, Leo G. Carroll, Michael Chekhov
1946 Notorious Ingrid Bergman, Cary Grant, Claude Rains, Louis Calhearn
1948 Rope (Repet) James Stewart, John Dall, Farley Granger
1951 Strangers on a Train (Farlig reisefølge) Robert Walker, Farley Granger, Ruth Roman, Leo G. Carroll, Patricia Hitchcock, Marion Lorne
1953 I Confess (Jeg tilstår) Montgomery Clift, Anne Baxter, Brian Aherne, Karl Malden, O. E. Hasse
1954 Dial M for Murder (Ring politiet) Ray Milland, John Williams, Grace Kelly, Robert Cummings
1954 Rear Window (Vinduet mot bakgården) James Stewart, Grace Kelly, Raymond Burr, Thelma Ritter
1955 To Catch a Thief (Tyv fanger tyv) Cary Grant, Grace Kelly, Jessie Royce Landis, John Williams
1956 The Man Who Knew Too Much (Mannen som visste for meget) James Stewart, Doris Day, Bernard Miles, Mogens Wieth
1957 The Wrong Man (Feil mann) Henry Fonda, Vera Miles, Anthony Quayle
1958 Vertigo James Stewart, Kim Novak, Barbara Bel Geddes
1959 North by Northwest (Med hjertet i halsen) Cary Grant, Eva Marie Saint, James Mason, Jessie Royce Landis, Martin Landau, Leo G. Carroll
1960 Psycho Anthony Perkins, Vera Miles, John Gavin, Janet Leigh, Martin Balsam
1963 The Birds (Fuglene) Tippi Hedren, Rod Taylor, Jessica Tandy, Suzanne Pleshette
1964 Marnie Tippi Hedren, Sean Connery, Martin Gabel, Diane Baker, Louise Latham
1972 Frenzy Jon Finch, Alec McCowen, Barry Foster, Vivien Merchant, Anna Massey
1976 Family Plot (Arven) Karen Black, Bruce Dern, Barbara Harris, William Devane

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.