Girolamo Savonarola var en italiensk dominikaner, botspredikant og reformator.
I ettertiden har noen sett Savonarola som en eksaltert fanatiker og pseudoprofet, mens andre har sett ham som en som kunne ha trukket kirken opp av dens forfall, slik at kirkesplittelsen på 1500-tallet kunne ha vært unngått. En prosess som kan føre til hans kanonisering, er påbegynt.
Savonarola avla sine klosterløfter i Dominikanerordenen i Bologna i 1476. Etter studier av tekstene i Bibelen, Thomas Aquinas og Aristoteles var han lektor ved klosteret San Marco i Firenze fra 1482 til 1487 og deretter i 1490. I 1491 ble han valgt til prior. Hans fasteprekener 1485 i kirken San Gimignano ble opptakten til en forkynnelsesvirksomhet hvor han sterkt kritiserte tidens forfall i kirken og i samfunnslivet, særlig humanistenes «hedendom».
Etter Lorenzo de' Medicis død i 1492 opprettet han et teokratisk demokrati i Firenze, som han ville gjøre til «Dydens republikk». Et hemmelig politi skulle sørge for at gode skikker ble overholdt, også privat. Hans voldsomme utfall mot de rike og ikke minst mot pave Alexander 6 skaffet ham mange fiender. I 1495 forbød paven ham å preke, men Savonarola nektet å bøye seg for forbudet. I 1497 ble han ekskommunisert, noe Savonarola heller ikke bøyde seg for, da han hevdet at Alexander ikke engang var kristen og derfor heller ikke en rettmessig pave.
Befolkningen i Firenze fikk etter hvert nok av Savonarolas strenge regime og vendte seg mot ham. Han ble arrestert, dømt for skisma og heresi etter å ha vedgått seg disse forbrytelsene under tortur. Han ble hengt og brent på bålet 23. mai 1498.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.