russisk satellittnavigasjonssystem som i virkemåte og posisjonsnøyaktighet minner meget om USAs GPS og det europeiske Galileo. Det er i likhet med GPS opprinnelig et militært system, men er åpnet for sivil bruk.
Satellittene, som har Kosmos-betegnelse, skytes opp tre av gangen med Proton-raketter. De går i 19 100 km høye baner fordelt på tre plan 120° fra hverandre. Alle tre plan har en ekvatorvinkel (inklinasjon) på 64,8°. Satellittene er jevnt fordelt i sine baneplan, i motsetning til GPS, og har en omløpstid på ca. 11 t. 15 min..
Første oppskytning fant sted 12. oktober 1982 (Kosmos 1413-1415), men programmet har vært sterkt forsinket av dels tekniske, dels økonomiske årsaker. Først etter en oppskytning 14. desember 1995 (Kosmos 2323-2325) var systemet med 24 operative satellitter komplett. Men en garantert levetid på bare tre år for enkelte serier førte til at antallet var redusert til åtte operative 20. august 2001, da Russland i et dekret erklærte at den opprinnelige konstellasjonen på 24 skulle gjenoppbygges innen 2012. (Dagens målsetting er utgangen av 2010.) I midten av 2009 er antall satellitter 18. De nyeste satellittene (GLONASS-M) er skal ha en levetid på minst 7 år. I 2011 skal man begynne å skyte opp en ytterligere modernisert satellittutgave, GLONASS-K, som skal ha en levetid på 12 år.
Satellittenes baner styres fra et kontrollsenter og et nett av kontrollstasjoner på russisk territorium. Begrensningen til russisk territorium svekker kontrollmulighetene og presisjonen, og bakkesystemet vil derfor bli utvidet med stasjoner i andre verdensdeler, bl.a. Latinamerika.
GLONASS er et frekvensdelt system, dvs. satellittene sender på forskjellige bærefrekvenser men med samme koder, i motsetning til GPS som er kodedelt og har samme bærefrekvenser men forskjellige koder for sine satellitter. GLONASS L1 ligger i båndet 1598,0625-1606,5 MHz, og GLONASS L2 i båndet 1242,9375-1249,5 MHz. Ved at to satellitter som ligger på motsatt side av jorden kan benytte samme frekvenser uten å forstyrre hverandre, har det vært mulig å halvere bredden på det totale frekvensbåndet.
Kodene i GLONASS bruker en klokkefrekvens som er halvparten av den GPS har, 5,11 og 0,511 Mbit/s for hhv. P-og C/A-koden. Navigasjonsmeldingen med informasjon om bl.a. satellittid og -baner har samme bithastighet som hos GPS, 50 b/s, men modulasjonsformen er litt forskjellig. Tidsreferanse og koordinatsystem skiller seg også litt fra tilsvarende størrelser i GPS.
Signaler fra GLONASS- og GPS-satellitter kan utnyttes i samme mottaker for å oppnå bedre satellittdekning og dermed bedre ytelser. Fordi dagens (2009) GLONASS sender på ulike frekvenser, vil mottakere som tar inn både GPS og GLONASS være dyrere, men dette kan oppveies ved bedre ytelser for brukere med strenge krav.
I likhet med GPS er også GLONASS gjenstand for omfattende modernisering og forbedringer. Disse vil framfor alt bli realisert med de kommende satellittene av K-typen. GLONASS-K vil i tillegg til dagens signaler også (som GALILEO og GPS III) ha kodedelte signaler på 1575,42 (GPS L1) og 1176,45 MHz (GPS L5) for å lette bruken av alle tre systemene i samme mottaker. K-satellittene vil også ha et tredje frekvensdelt signal, kalt L3. Moderniseringen vil dessuten innebære en tilnærming av koordinatsystemet til ITRS og at navigasjonsmeldingen inneholder informasjon om avvikene mellom tidsreferansene i GLONASS, GALILEO og GPS.