bærefrekvens

Bærefrekvens, svingetallet (frekvensen, angitt i Hz) til en elektrisk vekselspenning (bærebølge) som benyttes når et informasjonssignal skal overføres til mottaker i et annet frekvensbånd enn det båndet der signalet opprinnelig ligger i (basisbåndet). Et datasignal  med lav bitrate kan for eksempel inneholde signalkomponenter med frekvenser i området 0–1200 Hz. Dersom dette signalet skal sendes over en analog telefonkanal, må signalkomponentenes  frekvenser først flyttes til talebåndområdet 300–3400 Hz. Dette skjer i et modem ved å utføre modulasjon av signalet med en bærebølge . Etter overføringen til mottaker kan signalet flyttes ned i sitt opprinnelige frekvensområde  igjen  med en ny moduleringsprosess med samme bærefrekvens (demodulering).

I det modulerte signalet vil frekvensspekteret slik det var i basisbåndet gjenfinnes, -  symmetrisk på begge side av bærefrekvensen. Men det er mulig å filtrere vekk det ene av disse sidebåndene, for å spare båndbredde, og likevel kunne gjenvinne informasjonssignalet i basisbåndet (enkeltsidebåndoverføring, SSB). Dette benyttes i analoge telenett for å kunne overføre mange telefonkanaler samtidig på en enkelt fysisk linje (se bærefrekvenssystemer).

Det er mulig, men ikke nødvendig, å bruke så kraftig bærebølge at den kan gjenfinnes i det mottatte signalet, midt mellom de to sidebåndene.