Edward Albee

amerikansk dramatiker. Etter å ha forsøkt seg som lyriker ble Albee kjent for en rekke enaktere som er tydelig påvirket av det absurde drama. Først oppført i Berlin ble både The Zoo Story (1959), der en ung mann begår selvmord ved at han tvinger en tilfeldig fremmed i Central Park, New York, til å drepe seg, og The Death of Bessie Smith (1960), der en kjent sangers død danner bakgrunnen for den meningsløse, men hatske kranglingen ved det andre sykehuset hun blir brakt til. Andre enaktere er The Sandbox (1960), Fam and Yam (1960) og The American Dream (1961). I Who's Afraid of Virginia Woolf (1962; filmatisert 1966 med Elizabeth Taylor og Richard Burton, regi Mike Nichols) foregår handlingen i løpet av en natt hjemme hos en middelaldrende professor og hans hustru som, med et yngre ektepar som tilskuere, river ned for hverandre den løgn de selv hadde skapt om en ikke-eksisterende sønn. Albees senere stykker har fått en mer blandet mottakelse. Blant disse er det symbolske Tiny Alice (1965), A Delicate Balance (1966, Pulitzerprisen) og de mer eksperimentelle Box and Quotations from Chairman Mao Tse-Tung (1969), All Over (1972), Seascape (1975), enakterne Listening og Counting the Ways, utgitt som Two Plays (1977), og The Lady from Dubuque (1978). I 1993 hadde han stor suksess med Three Tall Women, som også vant Pulitzerprisen. Albee har ellers dramatisert Carson McCullers' The Ballad of the Sad Café (1963) og James Purdys Malcolm (1966). Samlede skuespill i 3 bind, The Plays, ble utgitt 1991. Etter noen års stillhet rundt Albees forfatterskap kom han tilbake for fullt med tre nye arbeider i løpet av svært kort tid. The Play About the Baby, The Goat, or Who is Sylvia, samt The Occupant ble publisert og oppført i løpet av en femårsperiode. For The Goat ble Albee tildelt sin andre Tony Award.