Det osmanske hus

Det osmanske hus er et tyrkisk dynasti som som styrte Det osmanske riket fra rundt 1300 til 1922, da den siste sultanen måtte gå i eksil. Året etter ble republikken Tyrkia grunnlagt på restene av Det osmanske riket.

Dynastiets etterkommere lever i dag spredt i utlandet og anvender etternavnet Osmanoğlu. Siden 2009 har dynastiets leder vært Osman Bayezid efendi, det niende familieoverhodet siden sultanatets oppløsning.

Det osmanske hus stammer fra høvdingen Ertuğrul khan (død 1288), som i 1261 grunnla et rike i Anatolia. Hans sønn var Osman gazi (1258–1324), som regnes som Det osmanske rikets grunnlegger, da han rundt 1300 arvet makten etter sin far. Han ledet en rekke hærtog mot Det øst-romerske riket, og vant nye landområder i regionen Bithynia, sørvest for Marmarahavet. Osman døde i 1324, og er gravlagt sammen med sine nærmeste familie i et mausoleum i Bursa, ved siden av mausoleet til sønnen Orhan gazi, som inntok byen i 1326.

Osman var den første av 36 herskere av samme slekt; se sultaner i det osmanske riket. Hans oldebarn var Bayezit 1 (1354–1403), som hersket fra 1389. Bayezits oldebarn var Konstantinopels erobrer Mehmet 2 (1432–1481), som regjerte fra 1451. Han var farfar til sultan Selim 1 (1470–1520), som erobret Egypt og i 1518 tok kaliftittelen.

Dynastiets historie fra 1600-tallet er mye preget av korte regjeringsperioder og ofte voldelige tronskifter. Sultan Mahmut 2 (1785–1839) var far til sultanene Abdülmecit 1 (1823–1861) og Abdülaziz (1830–1876). Førstnevntes sønner var sultanene Murat 5 (1840–1904), som regjerte i 1876, Abdülhamit 2 (1842–1918; regjerte 1876–1909), Mehmet 5 (1844–1918; sultan fra 1909) og Mehmet 6 (1861–1926). Sistnevnte regjerte i årene 1918–1922 og ble dynastiets siste sultan, da han måtte gå i eksil. Sønn av sultan Abdülaziz var Abdülmecit 2 (1868–1944), som ved sultanens avsettelse overtok verdigheten som kalif i 1922. Han ble avsatt i 1924, og det osmanske hus ble utvist fra Tyrkia. Kalifatet har siden vært ubesatt.