lat. Confessio Augustana, kristent bekjennelsesskrift på tysk og latin som de evangelisk-lutherske riksstender (fyrster og frie byer) overrakte keiser Karl 5 på riksdagen i Augsburg 25. juni 1530. Forfattet av Melanchthon og godkjent av Luther. Skriftets formål var å vise at tilhengerne av den lutherske reformasjon delte den felleskirkelige tro, at de var i overensstemmelse med den kirkelige læretradisjon som også den romersk-katolske kirke representerte, og at striden mellom dem og de romerske katolikker bare dreide seg om noen få misbruk som de hadde avskaffet; bekjennelsens front var rettet mot zwinglianerne og anabaptister. Innholdet faller i to deler: artikkel 1–21 handler om lærespørsmål, artikkel 22–28 om de kirkelige misbruk.
Da keiseren beholdt den opprinnelige tekst, som nå er gått tapt, måtte Melanchthon vesentlig på grunnlag av utkast og notater utarbeide en trykkutgave som utkom 1531. Denne er blitt bekjennelsesskrift for alle de lutherske kirker, og kalles «den uforandrede» til forskjell fra en utgave av 1540, den såkalte editio variata, hvor han foretok endringer i innholdet, bl.a. i nattverdlæren hvor han innførte en formulering som også kunne aksepteres av kalvinistene.