utvidelseskoeffisient

Utvidelseskoeffisient er en temperaturkoeffisient som angir forholdet mellom den relative dimensjonsøkningen (utvidelsen) til et legeme og temperaturstigningen.

Faktaboks

Også kjent som

lengdeutvidelseskoeffisient

volumutvidelseskoeffisient

Lengdeutvidelseskoeffisient

Lengdeutvidelseskoeffisient, vanlig symbol α, er definert som forholdet mellom den relative lengdeøkningen av et legeme ved oppvarming og den tilsvarende temperaturøkningen:

\(\begin{equation} \alpha =\frac{1}{L}\frac{\Delta L}{\Delta T}\end{equation}\)

SI-enheten for lengdeutvidelseskoeffisienten er 1 K-1. I praksis er det også vanlig å benytte den mindre enheten mm/m/o C der 1 mm/m/oC = 10-3 K -1.

Lengdeutvidelseskoeffisienten er temperaturavhengig og kan bare angis ved en bestemt temperatur eller som gjennomsnittsverdi for et angitt temperaturområde. For de fleste stoffer er α i temperaturområdet 0–100 °C av størrelsesorden 1/(100 000 °C) = 10–5 K–1, men deb kan variere mellom 10-6 K-1 og 10-4 K-1.

Eksempel: Lengdeutvidelseskoeffisienten for stål er cirka 10-5 K-1. En jernbaneskinne på 100 meter vil da utvide seg med cirka 1 mm for hver grad celsius.

Volumutvidelseskoeffisient

Volumutvidelseskoeffisient, vanlig symbol g, forholdet mellom den relative volumøkningen av et legeme ved oppvarming og den tilsvarende temperaturøkningen.

\(\begin{equation} g =\frac{1}{V}\frac{\Delta V}{\Delta T}\end{equation}\)

Som regel regnes g = 3α. Volumutvidelseskoeffisienten for væsker, bortsett fra vann, er av størrelsesorden 10–3 K–1. Vann er den eneste væsken som i et bestemt område, 0–4 °C, har en negativ utvidelseskoeffisient. For de fleste gasser er g ved konstant trykk meget nær 0,00367 K–1.

For nøyaktig angivelse av utvidelseskoeffisienter må alltid fysiske forhold som trykk og temperatur angis.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg