Utvidelseskoeffisient, temperaturkoeffisient som angir forholdet mellom et legemes relative dimensjonsøkning og temperaturstigning.

Lengdeutvidelseskoeffisient, vanlig symbol α, forholdet mellom den relative lengdeøkningen av et legeme ved oppvarming og den tilsvarende temperaturøkningen:

          \(\begin{equation} \alpha =\frac{1}{L}\frac{\Delta L}{\Delta T}\end{equation}\)

SI-enheten for lengdeutvidelseskoeffisienten er 1 K-1. I praksis er det også vanlig å benytte den mindre enheten mm/m/oC der 1 mm/m/oC = 10-3 K-1.

Lengdeutvidelseskoeffisienten er temperaturavhengig og kan bare angis ved en bestemt temperatur eller som gjennomsnittsverdi for et angitt temperaturområde. For de fleste stoffer er α i temperaturområdet 0 – 100 °C av størrelsesorden 1/(100 000 °C) = 10–5 K–1, men kan variere mellom 10-6 K-1 og 10-4 K-1.

Eksempel: Lengdeutvidelseskoeffisienten for stål er cirka  10-5 K-1. En jernbaneskinne på 100 meter vil da utvide seg med cirka 1 mm for hver grad celsius.

Volumutvidelseskoeffisient, vanlig symbol g, forholdet mellom den relative volumøkningen av et legeme ved oppvarming og den tilsvarende temperaturøkningen.

          \(\begin{equation} g =\frac{1}{V}\frac{\Delta V}{\Delta T}\end{equation}\)

Som regel regnes g = 3α. Volumutvidelseskoeffisienten for væsker, bortsett fra vann, er av størrelsesorden 10–3 K–1. Vann er den eneste væsken som i et bestemt område, 0 – 4 °C, har en negativ utvidelseskoeffisient. For de fleste gasser er g ved konstant trykk meget nær 0,00367 K–1.

For nøyaktig angivelse av utvidelseskoeffisienter må alltid fysiske forhold som trykk og temperatur angis.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.