Tornhaleekorn, familie i ordenen gnagere. Det finnes sju arter i tre slekter. I utseende minner de veldig mye om flygeekorn (som er plassert i ekornfamilien Sciuridae). Seks av artene kan sveve, mens én art ikke kan sveve.

På engelsk kalles de for «anomalures» («anomalurer») eller «scaly-tailed flying squirrels» («skjellhale-flygeekorn»). Slektskapet blant de nålevende artene synes å være greit avklart, mens familiens slektskap med andre gnagere er mer usikkert. En god del fossile arter er funnet.

Artene varierer mye i størrelse, fra 17 g til 1,8 kg. Lengden fra snute til halespiss varierer fra 13 til 91 cm. Hos noen arter er halen litt lenger enn kroppen, hos andre litt kortere. Pelsfargen varierer mye mellom artene og også innen enkelte arter, fra sølvgrå og brunrød til olivenbrun og svart. Mange karakterer i kraniet skiller dem fra flygeekorn.

De seks artene som kan sveve har en hudfold mellom føttene og kroppssidene, den når helt ut til ankelen. Det er også en mindre hudfold langs baksiden av bakbeina og til indre del av halen. En buet «pinne» av brusk, festa i framfotens albue, brukes til å spenne ut den fremre del av svevehuden. Dyrene strekker ut beina og dermed svevehuden når de svever fra tre til tre. Like før landing snur dyret seg oppover slik at svevehuden fanger luft og bremser farten.

Halen er lang og tynn. Hos fem av artene ender halen i en tykkere «pensel» ytterst, hos to arter er halen tynt behåra av lange hår. Innerst på undersiden av halen er det to rekker av 6-9 spesielle skjell. Spissen av disse skjellene er skarp, selv om den blir sløvere med tida. Dette har gitt opphav til navnet «tornhale». Kanskje hjelper tornene til med å gi grep på glatte trestammer?

Tornhaleekorn lever i ekvatoriale regnskoger, fra havnivå opp til 2 400 meter over havet. De kan sveve 100 m mellom trærne og går sjelden ned på bakken (med unntak av den ene arten som ikke kan sveve). De har god kontroll over svevet og kan endre retning underveis og styre rundt hindringer. De har muligens faste sveveruter mellom foretrukne trær, og kan «rydde» avgangs- og landingsstedet for kvister som er i veien. Halen fungerer nok mer som stabilisator enn som ror.

Alle artene er vegetarianere, de spiser frukt, blader, nøtter, frø, bark og sevje. Noen spiser også litt insekter. De kan få inntil tre unger i kullet, men svært lite er kjent om deres formering. Tornhaleekorn er nattaktive og gjemmer seg i et hult tre eller i tett løvverk om dagen. Hos noen arter kan flere individer dele samme hull.

Alle de sju tornhaleekorn lever i den tropiske regionen av Afrika, hovedsakelig i Vest- og Sentral-Afrika. Ingen arter er trua, men mange bestander er utsatt for nedhogging av skogen. Noen arter blir brukt i tradisjonell medisin og noen blir jakta på for kjøttet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.