tornhaleekorn

Tornhaleekorn er en familie i ordenen gnagere. Det finnes sju arter i tre slekter. I utseende minner de veldig mye om flygeekorn (som er plassert i ekornfamilien Sciuridae). Seks av artene kan sveve, mens den siste arten ikke kan sveve.

Faktaboks

også kjent som:

familien Anomaluridae

Beskrivelse

På engelsk kalles de for anomalures («anomalurer») eller scaly-tailed flying squirrels («skjellhale-flygeekorn»). Slektskapet blant de nålevende artene synes å være greit avklart, mens familiens slektskap med andre gnagere er mer usikkert. En god del fossile arter er funnet.

Artene varierer mye i størrelse, fra 17 gram til 1,8 kilogram. Lengden fra snute til halespiss varierer fra 13 til 91 centimeter. Hos noen arter er halen litt lenger enn kroppen, hos andre er den litt kortere. Pelsfargen varierer mye mellom artene og også innen enkelte arter, fra sølvgrå og brunrød til olivenbrun og svart. Mange karakterer i kraniet skiller dem fra flygeekorn.

De seks artene som kan sveve har en hudfold mellom føttene og kroppssidene, den når helt ut til ankelen. Det er også en mindre hudfold langs baksiden av bakbeina og til indre del av halen. En buet «pinne» av brusk, festet i framfotens albue, brukes til å spenne ut den fremre del av svevehuden. Dyrene strekker ut beina og dermed svevehuden når de svever fra tre til tre. Like før landing snur dyret seg oppover slik at svevehuden fanger luft og bremser farten.

Levevis

Halen er lang og tynn. Hos fem av artene ender halen i en tykkere «pensel» ytterst, hos to arter er halen tynt behåra av lange hår. Innerst på undersiden av halen er det to rekker av 6–9 spesielle skjell. Spissen av disse skjellene er skarp, selv om den blir sløvere med tiden. Dette har gitt opphav til navnet «tornhale». Kanskje hjelper tornene til med å gi grep på glatte trestammer?

Tornhaleekorn lever i ekvatoriale regnskoger, fra havnivå opp til 2 400 meter over havet. De kan sveve 100 meter mellom trærne og går sjelden ned på bakken (med unntak av den ene arten som ikke kan sveve). De har god kontroll over svevet og kan endre retning underveis og styre rundt hindringer. De har muligens faste sveveruter mellom foretrukne trær, og kan «rydde» avgangs- og landingsstedet for kvister som er i veien. Halen fungerer nok mer som stabilisator enn som ror.

Alle artene er vegetarianere, de spiser frukt, blader, nøtter, frø, bark og sevje. Noen spiser også litt insekter. De kan få inntil tre unger i kullet, men svært lite er kjent om deres formering. Tornhaleekorn er nattaktive og gjemmer seg i et hult tre eller i tett løvverk om dagen. Hos noen arter kan flere individer dele samme hull.

Utbredelse

Alle de sju tornhaleekorn lever i den tropiske regionen av Afrika, hovedsakelig i Vest- og Sentral-Afrika. Ingen arter er truet av utryddelse, men mange bestander er utsatt for nedhogging av skogen. Noen arter blir brukt i tradisjonell medisin og noen blir jaktet på for kjøttet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg