tohaler

Tohaler har en langstrakt, kropp som er delt i hode, bryst og bakkropp (abdomen). Kutikulaen (eksoskjelettet) er upigmentert, altså fargeløst, og skjørt, bortsett fra punktvise hardere deler. Noen få har utviklet farge. Tohaler er vanligvis 2–20 mm lange, men det finnes arter som er så små som 1 mm lange, og noen opptil 80 mm lange. Kroppen er utviklet til å bevege seg i trange og små hulrom.

Hodet mangler øyne, men har andre sanseorganer som antakelig kan oppdage endringer i temperatur, fuktighet og/eller karbondioksidnivå. De har to lange antenner med mange små ledd. Munndelene ligger delvis skjult i et hulrom på undersiden av hodet, noe som kjennetegner alle entognater. Mandibler og maxiller er godt utviklet. Litt av dem sees i munnåpningen, men de strekkes ut for å spise. I motsetning har insekter utvendige munndeler.

Brystet har tre ledd, hvert med ett par bein. Tohaler har ikke vinger. Bakkroppen har ti ledd og det bakerste leddet har to lange haletråder; derav navnet tohaler. Disse haletrådene har utviklet seg til å stor variasjon i størrelse og funksjon mellom familiene.

Tohaler er utbredt over hele verden, bortsett fra på polene. De forekommer i underjordiske habitater, som i jord og i grotter. De finnes under bark og steiner, i mose eller i råttent treverk. Disse miljøene har høy fuktighet og moderate temperaturer som tohaler er avhengig av. Mange arter trenger 100 prosent luftfuktighet i deres omgivelser. I tørre regioner finnes tohaler i miljøer som har mye fuktighet, sånn som i grotter.

Tohaler spiller en viktig rolle i nedbrytning av dødt plantemateriale, og påvirker strukturen i jorda. De lever av levende og råtne planter og dyr, mikroorganismer, i tillegg til sopp. Tohaler er selv byttedyr for andre leddyr, som skolopendere og løpebiller. Små tohaler er også bytte for større tohaler.

I likhet med de andre entognatene, har tohaler indirekte befruktning. Forplantning foregår ved at hannen avsetter en kapsel med spermier, kalt spermatofor, på marken, og hunnen tar den opp i sin kjønnsåpning.

Tohaler har ametabol utvikling, også kalt direkte utvikling, det vil si at nyklekte individer likner de voksne i utseende, og vokser seg gradvis større. For å vokse må individet felle det harde hudskjelettet av kutikula, før det danner et nytt, litt større. I motsetning til insekter, men i likhet med spretthaler, fortsetter tohalenes hudskifte etter at de er blitt kjønnsmodne.

Det er 1008 arter av tohaler fordelt på 141 slekter, i 10 familier. Tre av familiene står for hele 83 prosent av alle artene. Av de 141 slektene har 60 kun én art registrert. En stor andel av gruppen består av arter tilpasset til å leve i grotter, 153 arter. Det er lite forskning på tohaler, og vi vet dermed lite om gruppen generelt. Dette er muligens på grunn av deres små størrelse og skjulte levesett.

De tre artene som er funnet i Norge, tilhører samme familie, kalt Campodeidae. En vanlig art er Campodea fragilis, som lever i jord i løvskog.

Det antas at tohaler er sensitive til endringer i klimaet, da de trenger et fuktig miljø med stabil temperatur, og er tilpasset dette. Derfor er mest sannsynlig derfor gunstige for å studere klimaendringer.

• entognater
• heksapoder
• insekter

• Sendra, A., Jiménez-Valverde, A., Selfa, J. & Reboleira, A. S. P. S. (2021). Diversity, ecology, distribution and biogeography of Diplura. Insect Conservation and Diversity. 14: 415-425.
• Sendra, A., Palero, F., Jiménez-Valverde, A. & Reboleira, A. S. P. S. (2021). Diplura in caves: diversity, ecology, evolution and biogeography. Zoological Journal of the Linnean Society. 192: 675 – 689.