Entognater

Entognater, en klasse av leddyr som også kalles gjemtkjevinger på norsk. Klassen omfatter de tre ordenene proturer, tohaler og spretthaler.

Faktaboks

Også kjent som

gjemtkjevinger,  Entognatha

I moderne systematikk utgjør Entognatene og Insektene overklassen heksapoder (Hexapoda), det vil si alle grupper med seks bein.

Klassen kjennetegnes på at munndelene er gjemt i et hulrom på undersiden av hodet.

Alle entognater er små arter. De er opprinnelig vingeløse, mens mange vingeløse insekter har mistet vingene sekundert under sin evolusjon. Munndelene ligger skjult på undersiden av hodet, slik at bare litt av dem stikker ut, men trekkes ut når de spiser. En annen forskjell fra insektene er at entognatene har indirekte befruktning. Det foregår ved at hannen avsetter en kapsel med spermier (en spermatofor) på bakken, og som hunnen tar opp i sin kjønnsåpning. Hos noen arter plasseres pakken direkte i hunnens kjønnsåpning. Entognatene har ametabol utvikling (direkte utvikling). Hos dem ligner larvene på de voksne i utseende, bare mindre av størrelse.

Her følger en oversikt over ordener av entognater. Tallene gjelder antall arter i Norge.

Oversikt over ordener av entognater

Tidligere systematikk

I tidligere systematikk ble de tre ordenene regnet med til insektene (klasse Insecta). Sammen med børstehaler utgjorde de en underklasse, som ble kalt Apterygota, dvs. insekter uten vinger. Børstehaler, som har munndeler på utsiden av hodet, regnes nå til de egentlige insektene. Tilsammen ble disse gruppene også kalt urinsekter eller Archeognatha, men det er betegnelser som nå er lite brukt.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg