Entognater er en klasse av leddyr som også kalles gjemtkjevinger på norsk. Klassen omfatter de tre ordenene proturer, tohaler og spretthaler. Alle entognater er små arter.
I moderne systematikk utgjør entognatene og insektene til sammen overklassen heksapoder (Hexapoda), det vil si alle grupper med seks bein.
Entognatene kjennetegnes ved at munndelene er gjemt i et hulrom på undersiden av hodet. Det er kun en liten del av munndelene som stikker ut, men de kan trekkes ut når dyret skal spise. Dette skiller entognatene fra insektene, som har utvendige munndeler (ektognate munndeler).
Entognater er opprinnelig vingeløse. Dette skiller dem fra vingeløse insekter som mistet dette trekket sekundært under sin evolusjon.
En annen forskjell mellom entognatene og insektene er at entognatene har indirekte befruktning. Det foregår ved at hannen avsetter en kapsel med spermier (en spermatofor) på bakken, og som hunnen tar opp i sin kjønnsåpning. Hos noen arter plasseres pakken direkte i hunnens kjønnsåpning.
Entognatene deles i tre ordener. Tallene gjelder antall påviste arter i Norge, per 2020.
I tidligere systematikk ble de tre ordenene regnet med til insektene (klasse Insecta). Sammen med børstehaler utgjorde de en underklasse som ble kalt Apterygota, det vil si insekter uten vinger. Børstehaler, som har utvendige munndeler, regnes nå til de egentlige insektene. Til sammen ble disse gruppene også kalt urinsekter eller Archeognatha, men det er betegnelser som nå er lite brukt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.