teig

Teig brukes generelt om del av landbrukseiendom i betydningen 'jorde', 'skifte', eller spesifisert som slåtteteig, skogteig og så videre.

I matrikkelen brukes teig om en avgrenset del av grunneiendom. En grunneiendom kan bestå av én eller flere teiger. På grunneiendommer med flere teiger vil den teigen hvor husene står, normalt være hovedteig.

Teig ble brukt som jordmål, det vil si arealenhet for oppmåling av jordbruksområder. Enhetsverdien var ikke standardisert, og den ble definert på ulike måter fra sted til sted.

For eksempel var én teig i Hallingdal og i Telemark det slåtteareal som normalt kunne slås på en uke. Det kunne utgjøre 12–16 mål. Med den gamle enhetsverdien til mål tilsvarer det rundt 11 000 til 14 500 kvadratmeter.

I enkelte steder på Sørlandet ble teig brukt som åkermål og definert som det areal som ga 20 trever korn eller 520 nek (på Sørlandet ble én treve regnet for å være 26 nek).

Fra tidligere tider og fram til ca. 1850 var gårdene blitt endret etter at arveskifter og medgifte førte til at store landområder ble stadig mer oppdelt i teiger (teigblanding). Dette var urasjonelt og førte til behov for rasjonalisering. I 1823 ble så «Lov om utskifting» vedtatt. Det viste seg imidlertid at denne loven ikke fikk den tilsiktede virkning. Først ved «jordskifteloven» som ble innført i 1859 («Lov om Jords og Skovs Udskiftning af Fællesskab av 12. oktober 1857») ble det fart i utskiftningsarbeidene på landet, og innføringen av loven ble også en viktig milepel i kartfesting av eiendomsgrenser. Særlig i perioden 1860–1890 ble det laget mange store og kunstferdige utskiftningskart av høy kvalitet. Fremdeles foretar jordskifteretten årlig mange større utskiftningsforretninger etter ønske fra gårdbrukerne, der teigblandingen oppheves eller reduseres.

• arealenhet
• eldre og fremmede arealenheter
• jordskifte
• matrikkel
• teigblanding