Vindharpe, gammelt strengeinstrument. Vanligvis med rektangulær resonanskasse med lydhull og 5–12 senestrenger av samme tonehøyde og lengde, men med forskjellig tykkelse og stramming. Når vinden setter strengene i svingninger, høres overtonene, og klangsammensetningen varierer med til- og avtagende vindstyrke. Prinsippet for vindharpen var kjent i det gamle Kina, India og i Europa under middelalderen. I romantikken var instrumentet utbredt over hele Europa.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.