eon (geologi)

Eonet fanerozoikum starter da fossiler blir alminnelige og varer frem til nåtiden. Her et fossil av trilobitten Holmia kjerulfi fra Tømten i Ringsaker. Dyret levde i begynnelsen av fanerozoikum, tidlig i perioden som kalles kambrium.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Et eon er den lengste tidsenheten i geologisk tidsregning. Det kan deles inn i en eller flere æraer, som igjen kan deles inn i en eller flere perioder. I hierarkiet av geokronologiske enheter er derfor eon det tidsrommet av høyeste orden, og i synkende orden følger æra, periode, epoke og alder.

Faktaboks

Uttale
ˈeon
Etymologi
av gresk aion, ‘livstid, evighet’

Jordens historie deles i fire eoner:

  • hadeikum (priskoikum) fra 4600 til 4000 millioner år,
  • arkeikum fra 4000 til 2500 millioner år,
  • proterozoikum fra 2500 til 541 millioner år, og
  • fanerozoikum fra 541 millioner år til nåtid.

Denne inndelingen er oppgitt i Den internasjonale kronostratigrafiske tabell, som er godkjent av Norsk stratigrafisk komité.

Andre inndelinger

Hadeikum, arkeikum og proterozoikum omtales ofte sammen under betegnelsen prekambrium.

Kortere tidsrom

Følgende typer av tidsrom brukes til å dele inn Jordens historie, nevnt med de mest langvarige først:

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg