Strømvekt, instrument til absolutt bestemmelse av strømstyrke.

Enheten for elektrisk strøm, ampere, er definert ut fra kraften mellom to rette, parallelle, strømførende ledere. Ettersom vanlige måleinstrumenter for strøm blir kalibrert ved hjelp av kjente spenninger og motstander, gir de bare et relativt mål for strøm, dessuten blir målingene unøyaktige. For å bestemme absolutt strømstyrke ved måling av kraften mellom rette, parallelle, strømførende ledere må man benytte strømvekt

Man benytter sylindriske spoler med en størrelse og form som gjør det mulig å utføre nøyaktige beregninger av sammenhengen mellom strømmen gjennom spolene og kraften mellom dem. Metoden ble først brukt av Lord Rayleigh i 1884, mest brukt er en variant utviklet av Ayrton-Jones. Måleoppstillingen består av to store sylindriske, fastmonterte spoler med felles vertikal akse (den ene like over den andre), og en tredje, litt mindre sylindrisk, bevegelig spole som plasseres midt mellom de to faste spolene, og festes til undersiden av den ene skålen i en skålvekt. Den bevegelige spolen forbindes med en fleksibel, tvunnet kabel, og strømmen som skal måles, sendes gjennom de tre spolene i serie, først med samme retning for strømmen i de ytre og den indre spolen, og deretter med motsatt strømretning i de ytre spolene. Vekten balanseres ut når det ikke går strøm i spolene. Når strømmen settes på, vil magnetfeltet fra de faste spolene frembringe en aksialt rettet kraft på den bevegelige spolen, og kraften måles ved ny utbalansering av vekten.

Presisjonsstrømvekter der slike målinger kan utføres med stor nøyaktighet, finnes ved flere standardiseringslaboratorier, bl.a. ved National Bureau of Standards, USA, og ved National Physical Laboratory i Storbritannia. Usikkerheten i målingene kan anslås til ±3 · 10−6.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.