John William Strutt Rayleigh, britisk fysiker. Fulgte 1879 C. Maxwell som Cavendish-professor i eksperimentalfysikk i Cambridge; 1887–1905 professor ved Royal Institution i London, 1885–96 sekretær ved og 1905–08 president for Royal Society. Rayleigh er en av de mest allsidige fysikere som har levd. Han offentliggjorde henimot 400 avhandlinger (de første, fra før han ble adlet, under navnet Strutt) innenfor nesten alle områder av fysikken, som fysikalsk kjemi, kapillaritet, optikk, akustikk, bølgelære, elektrisitet og hydrodynamikk. Hans bok Theory of Sound (1877–78, senere ny utg.) er grunnlaget for den akustiske vitenskap og teknikk. Rayleigh utviklet her teorien for lydlæren fra grunnen av. Han var en fremragende matematiker, og hans arbeider utmerker seg alle ved en klar forståelse av det vesentlige i problemet. Han oppdaget 1894 sammen med N. F. Ramsay grunnstoffet argon i atmosfæren. Han fikk 1904 Nobelprisen i fysikk for denne oppdagelsen og for undersøkelser av densiteten av gasser, som ledet til oppdagelsen. Æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1902.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.