snødue

Snødua er 31–34 centimeter lang og veier mellom 255 og 307 gram. Den har et askegrått hode, gråbrun rygg, sorte og hvite tegninger på stjerten, mørke tverrstriper på vingene og hvit buk og bryst. Nebbet er sort, og irisen er gulaktig. Kjønnene er like i utseende.

Snødua er sterkt knyttet til berg og klipper. Mesteparten av året holder den seg i alpin sone, gjerne 3000–5000 meter over havet. Utbredelsen er derfor preget av tilgjengelig habitat. Arten er så langt påtruffet i Afghanistan, Bhutan, India, Kasakhstan, Kina, Myanmar, Nepal, Pakistan, Tadsjikistan og Turkmenistan.

Selv om snødua ikke er en utpreget trekkfugl, flytter den seg opp og ned langs fjellsidene gjennom året. På vinteren kan den komme helt ned til omtrent 750 meter over havet.

I hekketiden bygger snødua et enkelt kvistreir og legger som regel to egg. De to eggene ruges i 17–19 dager. Hekking skjer oftest i større kolonier.

Snøduer spiser for det meste frø og skudd og er dermed knyttet til dyrkbar mark i fjellsidene. Den finner som regel maten på bakken og kan opptre i større flokker mens den leter etter mat.

• andefugler
• duer
• fugler