Lekhitisk er benevnelsen på den nordlige undergruppe av de vestslaviske språk. I slavisk mytologi regnes Lekh som urfar til de lekhitiske folk. Sammen med polsk og kasjubisk omfatter lekhitisk flere utdødde språk som ble talt over et ca. 200 km bredt område som strakte seg i vest fra Lüneburger Heide nord for Hannover mot nordøst mot Holstein, over Niedersachsen og Mecklenburg til Østersjøen og østover til de kasjubiske områder ved Gdańsk. De utdødde slaviske språkene i disse områdene er elbslavisk eller polabisk, østersjøslavisk eller pomeransk, samt slovintsisk. Slavisk befolkning vandret inn i de ovennevnte områder i det 7. og 8. århundre e. Kr. og ble etterhvert assimilert av den tysktalende majoritetsbefolkning.