Fugleskyting, kappskyting mot mål som forestiller fugl, oppstod på 1300-tallet, idet man til øvelse for armbrøstskytterne satte en utskåret trefugl på en høy stang og brukte den til skive. Fuglen kaltes papegøye, og øvelsen antas å stamme fra Frankrike. Tapte etter hvert sin betydning som våpenøvelse, men skytingen ble opprettholdt som selskapelig fornøyelse, idet man dannet skytegilder, de såkalte papegøyegilder, med årlige kappskytinger. Den som skjøt fuglen, ble fuglekonge. Som ærespris fikk han en forgylt sølvpapegøye i sølvkjede. Det var en slags vandrepokal. Derav uttrykket: «å ha skutt papegøyen».

I Norge innførte tyskerne fugleskyting i Bergen; den nevnes første gang 1497 og holdt seg, med til dels lange avbrytelser, til 1667. Tradisjonen ble tatt opp igjen av det Bergenske Skydeselskab og fortsatte til ca. 1860. Fugleskyting ble også bedrevet i andre deler av landet, bl.a. i Oslo. Enkelte foreninger har bevart tradisjonen med fugleskyting helt frem til i dag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.