fugleskyting

Fugleskyting, kappskyting mot mål som forestiller fugl. Øvelsen oppstod på 1300-tallet, idet man til øvelse for armbrøstskytterne satte en utskåret trefugl på en høy stang og brukte den til skive. Fuglen kaltes papegøye, og øvelsen antas å stamme fra Frankrike.

Fugleskyting tapte etter hvert sin betydning som våpenøvelse, men skytingen ble opprettholdt som selskapelig fornøyelse, idet man dannet skytegilder, de såkalte papegøyegilder, med årlige kappskytinger. Den som skjøt fuglen, ble fuglekonge. Som ærespris fikk han en forgylt sølvpapegøye i sølvkjede som var en slags vandrepokal. Derav uttrykket: «å ha skutt papegøyen».

Fugleskyting i Norge

I Norge innførte hanseatene fugleskyting i Bergen. Øvelsen nevnes første gang i 1497 og holdt seg, med til dels lange avbrytelser, til 1667. Tradisjonen ble tatt opp igjen av det Bergenske Skydeselskab og fortsatte til cirka 1860. Fugleskyting ble også bedrevet i andre deler av landet, blant annet i Oslo. Enkelte foreninger har bevart tradisjonen med fugleskyting helt frem til i dag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg