Folkevæpningssamlag var skytterlagssammenslutninger som ble dannet i Norge i tiden 1881–1892 på bredt folkelig grunnlag for å væpne folket og øve det i våpenbruk. Folkevæpningssamlagene ble dannet i opposisjon til Centralforeningens skytterlag fra 1861.

Det første folkevæpningssamlaget var var Indtrøndelagens og Namdalens Folkevæpningssamlag. Det ble stiftet i 1881 på initiativ av amtsskolebestyrer Ole Olsen Five. Lignende foreninger ble dannet flere steder, og i februar 1882 ble et fellesstyre opprettet for alle folkevæpningssamlag, med Ole Five som formann og Wollert Konow som nestformann.

Folkevæpningssamlagene ble i samtiden oppfattet som en «stortingshær» som skulle støtte opp om Venstres politikk, en slags «riflering» om Stortinget, som Bjørnstjerne Bjørnson formulerte det høsten 1881 i sin Opsang for de norske Skytterlag.

I slutten av 1880-årene ble det gjort flere forsøk på å slå sammen de to konkurrerende skyttersammenslutningene. Da dette ikke lyktes, gjorde Stortinget i 1892 vedtak om at de to foreningene fra 1893 skulle slås sammen til Det frivillige norske skyttervæsen. Folkevæpningssamlagene hadde da omkring 800 skytterlag med 19 400 skyttere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.