Folkevæpningssamlag, skytterlagssammenslutninger som ble dannet i Norge i tiden 1881–92 på bredt folkelig grunnlag for å væpne folket og øve det i våpenbruk. Det første var Indtrøndelagens og Namdalens Folkevæpningssamlag, stiftet 1881 på initiativ av amtsskolebestyrer Ole Five i opposisjon til Centralforeningens skytterlag fra 1861. Lignende foreninger ble dannet flere steder, og i feb. 1882 ble et fellesstyre opprettet for alle folkevæpningssamlag, med Ole Five som formann og Wollert Konow som nestformann. Folkevæpningssamlagene ble i samtiden oppfattet som en «stortingshær» som skulle støtte opp om Venstres politikk, en slags «riflering» om Stortinget, som Bjørnson formulerte det høsten 1881 i sin Opsang for de norske Skytterlag. I slutten av 1880-årene ble det gjort flere forsøk på å slå sammen de to konkurrerende skyttersammenslutninger. Da dette ikke lyktes, gjorde Stortinget 1892 vedtak om at de to foreninger fra 1893 skulle slås sammen til Det frivillige norske skyttervæsen. Folkevæpningssamlagene hadde da ca. 800 skytterlag med 19 400 skyttere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.