Folkevæpningssamlag var skytterlagssammenslutninger som ble dannet i Norge i tiden 1881–1892 på bredt folkelig grunnlag for å væpne folket og øve det i våpenbruk. Folkevæpningssamlagene ble dannet i opposisjon til Centralforeningens skytterlag fra 1861.

Det første folkevæpningssamlaget var var Indtrøndelagens og Namdalens Folkevæpningssamlag. Det ble stiftet i 1881 på initiativ av amtsskolebestyrer Ole Olsen Five. Lignende foreninger ble dannet flere steder, og i februar 1882 ble et fellesstyre opprettet for alle folkevæpningssamlag, med Ole Five som formann og Wollert Konow som nestformann.

Folkevæpningssamlagene ble i samtiden oppfattet som en «stortingshær» som skulle støtte opp om Venstres politikk, en slags «riflering» om Stortinget, som Bjørnstjerne Bjørnson formulerte det høsten 1881 i sin Opsang for de norske Skytterlag.

I slutten av 1880-årene ble det gjort flere forsøk på å slå sammen de to konkurrerende skyttersammenslutningene. Da dette ikke lyktes, gjorde Stortinget i 1892 vedtak om at de to foreningene fra 1893 skulle slås sammen til Det frivillige norske skyttervæsen. Folkevæpningssamlagene hadde da omkring 800 skytterlag med 19 400 skyttere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg