Viltmålskyting. 50 m viltmålskive; treffsonene har en diameter på 36,6 cm.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Viltmålskyting, baneskyting med gevær mot et bevegelig mål ført med jevn fart over en åpning, enten med luftrifle (kaliber 4,5 mm) eller med finkalibret rifle (kaliber 5,6 mm). Skytestilling er stående, vanligvis brukes kikkertsikte. Med luftrifle er målet tidelte sirkelskiver (diameter 5,05 cm med blink 0,55 cm), skyteavstanden 10 m og bredden av åpningen (sett fra standplass) to meter. Med finkalibret rifle er målet en villsvinfigur påsatt en tidelt sirkelskive (diameter 36,6 cm med blink 6 cm), skyteavstanden 50 m og bredden av åpningen ti meter (villsvinskyting). I begge former er målet synlig for skytteren i 2,5 s (hurtig sprang) eller 5 s (langsomt sprang), slik at hastigheten ved langsomme sprang blir 7,2 km/h i 50 m-skyting og 1,5 km/h i 10 m-skyting. Skyteprogram er 30+30 skudd og 40 skudd mixed. 30+30 er tretti langsomme sprang etterfulgt av tretti hurtige sprang, i finaler ytterligere ti skudd. Kvinner skyter 20+20 skudd. 40 skudd mixed er to serier à 10 langsomme og 10 hurtige sprang i en rekkefølge ukjent for skytteren.

Viltmålskyting er OL-gren for menn fra 1972, t.o.m 1988 villsvinskyting, deretter 10 m-skyting (30+30). Tor Heiestad vant OL-gull i 1988. Norges Skytterforbund arrangerer NM i alle øvelser.

Hjorteskyting med grovkalibret gevær på 100 m er en eldre viltmåldisiplin, som var OL-øvelse i perioden 1908–24, samt i 1952 og 1956.

Elgbaneskyting er skyting med grovkalibret gevær (over kaliber 6,5 mm) mot et treffområde på en bevegelig eller stillestående elgfigur, skyteavstand 100 m. I bevegelse passerer figuren et 23 m langt felt på 4,5 s. Organisert i Norges Jeger- og Fiskerforbund med eget NM.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.