Landsskytterstevnet (opprinnelig Landsskytterfest) er Det frivillige Skyttervesens mesterskapskonkurranse i baneskyting og feltskyting med rifle, arrangert siden 1893 og samler årlig mange tusen skyttere på alle nivåer fra hele landet. Landsskytterstevnet arrangeres i nyere tid i forskjellige landsdeler etter en turnusordning som vedtas av Skytterstyret. Slik er sist vedtatte turnus: 2017 - Vestlandet (Førde skytterlag), 2018 - Midtnorge (Stjørdal skytterlag), 2019 - Sørlandet (Evje skytterlag), 2020 - Østlandet (Elverum skytterlag), 2021 - Nord-Norge (Bodø Østre skytterlag).

Hovedskyting på 200 meter

Hovedøvelsen er baneskyting på 200/300 m med grovkalibret rifle. De fleste benytter Sauer STR i kaliber 6,5x55 mm eller 7,62x51 mm, men også Mauser- og Krag Jørgensen-geværer er godkjent. I militærklassene er AG3 og HK 416 godkjente våpen.Vinneren tildeles kongepokal og blir skytterkonge (ev skytterdronning), nest beste skytter skytterprins og beste kvinnelige skytter skytterprinsesse (fra 1955). Beste mesterskapsskytter over 55 år vinner Normapokalen, beste skytter under 20 år ble fra 1956 til 2014 tildelt Aftenpostens fat. Fra 2015 heter trofeet IKM-fatet, gitt av offshoregruppen IKM.  Medalje tildeles de 20 beste skytterne i klasse 3-5 ved inntil 2000 deltagere, deretter ytterligere én medalje pr. 1000 deltagere).

Mesterskapsprogrammet er 35 konkurranseskudd delt i en hovedskyting (25 skudd) og en finaleomgang (10 skudd). I hovedskytingen skytes først 15 skudd (kalt klassen), fordelt på fem skudd i hver av stillingene liggende (skytetid 1,5 min), stående (3 min) og knestående (2 min). Deretter skytes 10 skudd (kalt grunnlaget) på 3 min, fordelt på tre stående, tre knestående og fire liggende skudd. Beste grunnlagsskytter tildeles Officerspokalen. I finalen (mesterskapsomgangen) skytes 10 skudd liggende på 75 sekunder. Minst 10 prosent, maks 15 prosent av deltagerne skyter finale, og kjemper om medalje og stjerner. Det deles ut 20 medaljer ved inntil 2000 deltagere, samt én medalje pr. 1000 deltagere ut over dette. Skyttere som tidligere har vunnet medalje og er likt med eller bedre enn siste medaljevinner, tildeles stjerne. De 15 skytterne med høyest poengsum etter hovedskytingen skyter samlet til slutt i det såkalte Kongelaget. 

Det er egne mesterskap med finaler for rekrutt- junior- og veteranklassene. Disse skyter på 100 meters avstand.

I baneskyting konkurrerer også skyttersamlagene innbyrdes i en separat konkurranse (fire skyttere per samlag). Det arrangeres også lagskyting for skytterlag, sammensatt av skyttere fra flere klasser.

NM i feltskyting

I feltskyting arrangeres NM (fra 1964); mesterskapsprogrammet er 42 skudd fordelt på 30 skudd hovedskyting (5 mål á 6 skudd) og 12 skudd finaleskyting (to mål á 6 skudd) på ukjente avstander. Andre øvelser er felthurtigskyting og Stangskyting, øvelser som har bidratt til å gjøre TV-sendingene fra Landsskytterstevnet svært populære. I felthurtigskyting skal man treffe tre mål på kortest mulig tid, man kan løsne høyst seks skudd. Utgangsstillingen er stående med geværet langs siden. Stangskyting (navn etter oberst Georg Stang, øvelsen heter egentlig Oberst Georg Stangs minneskyting) er hurtigskyting mot to forskjellige mål på ukjent avstand, skytetid 25 s mot hvert mål. Det gjelder å treffe hvert mål så mange ganger som mulig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.