Skrivemaskin er en mekanisk eller elektrisk maskin til bruk for skriving av bokstaver, tall og tegn på papir. Den betjenes ved et tastatur med de nødvendigste tegn. Når man taster, slås skrifttegnene mot papiret og det blir avtrykk gjennom et fargebånd. Papiret ligger tett rundt en hard gummivalse, slik at det kan rulles opp og ned.
Amerikanske skivemaskin av merket Underwood, fra rundt 1900.
Historikk
Det første patentet på en skrivemaskin ble tatt ut i 1714, men først i 1868 kom en maskin som var raskere enn håndskrift. Reiseskrivemaskiner kom i bruk fra 1909 og elektriske skrivemaskiner etter 1950.
Den klassiske skrivemaskinen hadde et meget begrenset utvalg av tegn og praktisk talt ingen typografiske muligheter – alle bokstaver var like brede og det fantes kun to skriftstørrelser, enten 10 eller 12 tegn per tomme. Da IBMs kulehodemaskin kom i 1961, fikk man for første gang ulike skrifter, skriftstørrelser og spesialtegn på samme maskin. Disse maskinene kunne utstyres med engangsfargebånd og hadde en kvalitet som gjorde dem anvendelige til satsproduksjon for offsettrykking.
I løpet av 1980- og 1990-årene forsvant skrivemaskinene fra kontorene. De ble gradvis erstattet av personlige datamaskiner (PC-er) med avanserte tekstbehandlingsprogrammer og printere, noe som skapte en helt ny æra for skriving av tekst med mange av de samme mulighetene som i profesjonell satsproduksjon.
Les mer i Store norske leksikon
-
Skrivekulen, en forløper for skrivemaskinen, ble patentert av dansken Rasmus Malling-Hansen i 1870. Papiret legges på den halvsylinderformede valsen. Valsen hadde elektrisk (batteridrevet) mating av papiret. -
Datastyrt skrivemaskin med linjeskjerm, fra 1980-årene. Maskinen hadde bare 10 bevegelige deler – resten av styringen foregikk ved hjelp av elektronikk.
-
Verdens første skrivemaskin, konstruert og bygd av den italienske advokaten Giuseppe Ravizza. Maskinen ble kalt «skrivecembalo» (cembalo scrivano) og ble patentert på Sardinia i 1855.
Cembalo scrivanoAv Ukjent.Lisens: Begrenset gjenbruk
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.