tall – typografi – Store norske leksikon

Tidlig eksempel på trykte tall i en avhandling om arabisk geometri trykt i Ulm i 1482. De fleste tallene har funnet sin nåværende form, unntatt 9. (Nederst i tabellen.) Brøk er støpt som egne typer.

Renessansetall.

Lisens:

CC BY 2.0 — Tidlig eksempel på trykte tall i en avhandling om arabisk geometri trykt i Ulm i 1482. De fleste tallene har funnet sin nåværende form, unntatt 9. (Nederst i tabellen.) Brøk er støpt som egne typer.

Renessansetall.

Lisens:

I typografien skjelnes det mellom tall som inngår i løpende tekst – teksttall eller renessansetall – og tall som brukes i tabellariske oppstillinger – tabelltall.

Teksttallene har en form som ligner minuskelbokstavene. Tallene 1, 2 og 0 er på x-høyde; 3, 4, 5, 7 og 9 har underlengde; 6 og 8 har overlengde. Teksttallene glir derfor godt inn i den visuelle rytmen i teksten. (Se illustrasjonen til høyre.)

Tabelltallene er alle på samme høyde, vanligvis som høyden på versalene, og skaper et ryddigere inntrykk i tabellariske oppstillinger.

Tabelltall har en standard bredde på en halvgefirt (en space), det vil si halve skriftgradens størrelse. Tabellariske oppstillinger krever at tallene kommer nøyaktig under hverandre, og derfor må de ha samme «tekniske» bredde uansett hvilken visuell bredde de har. I løpende tekst kan tallene derimot justeres på en teknisk bredde som passer til den visuelle bredden. I trykkskrifter som brukes mye til løpende tekst, finnes tabelltall og teksttall både i standard og dynamisk bredde, altså til sammen fire varianter.

Historie

Det vi kaller arabiske eller indisk-arabiske tall etablerte seg i Europa før boktrykkerkunsten. De fikk form etter pennestrøkene, omtrent som våre teksttall. Da tallene kom inn i trykt tekst rundt 1500, fulgte denne formen med. Tall på samme høyde ble introdusert først med nyklassisismen rundt 1800.

Det tok tid før tallene fikk feste i typografisk og bokteknisk sammenheng. Paginering av boksider med tall ble ikke vanlig før omkring 1500. Det førte til nyvinninger som innholdslister og indekser og var et gjennombrudd for boken som leseverktøy.

I norsk trykt tekst og skriftlighet for øvrig har tabelltallene dominert helt opp til slutten av 1900-tallet, også i løpende tekst. Når teksttallene igjen fant veien inn i løpende tekst, kan det ha vært delvis fordi teknologien gjorde det enklere og billigere å fremstille flere tallvarianter, og delvis på grunn av skjerpede krav til typografisk kvalitet.

I løpende tekst bør tallverdier under tjue samt andre enkle tall som førti, hundre, to tusen og så videre skrives med bokstaver såfremt tallet fremstår i en ordinær, tekstlig sammenheng.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Skrift

Øyvin Rannem

Førstelektor i skrift og typografi