dødsboskifte

Artikkelstart

Dødsboskifte er et oppgjør av gjeld og fordeling av midler som en avdød person etterlater seg. Dødsboskifte er regulert i tredje del i lov 14. juni 2019 om arv og dødsboskifte. Frem til 1. januar 2021 ble dødsboskifte regulert i lov om skifte av 21. februar 1930. Ved dødsboskifte ligger arvemidlene i en form for sameie mellom arvingene i dødsboet. Dødsboskifte kan foregå enten privat eller offentlig ved tingretten.

Offentlig skifte

Offentlig skifte skal skje dersom noen av arvingene krever det, eller om avdødes kreditorer krever det fordi deres utsikt til å få dekning vil bli vesentlig forringet på grunn av arvingenes forhold. Offentlig skifte kan også åpnes av tingretten av eget tiltak dersom ingen av arvingene krever privat skifte innen lovens frist på 60 dager for å kreve privat skifte, og boets midler er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene. Offentlig skifte skal også åpnes hvis arvelateren i testament har bestemt at det skal skiftes offentlig. Dessuten kan det åpnes offentlig skifte i enkelte andre tilfeller hvor loven gir hjemmel for at tingretten åpner offentlig skifte.

Når tingretten mottar dødsmelding, skal den straks undersøke om den plikter å overta boet til offentlig behandling.

Skal skiftet foregå offentlig, skal tingretten registrere boets eiendeler og gjeld. Om nødvendig kan tingretten også sikre boets eiendeler. Før tingretten treffer noen avgjørelse av betydning med hensyn til forvaltningen av boet eller i anledning av fremsatte krav, skal arvingene så vidt mulig gis adgang til å uttale seg. Ved offentlig skifte vil tingretten som regel oppnevne en bostyrer til å gjøre det praktiske arbeidet med bobehandlingen.

Reglene for bobehandlingen ved tingretten er ellers forskjellige avhengig av om gjelden er overtatt eller ikke og om eiendelene i boet er tilstrekkelige til å oppfylle alle forpliktelsene etter arvelateren (Insolvent dødsbo). Ved offentlig skifte skal tingretten utferdige og kunngjøre en oppfordring til kreditorene om innen seks uker å melde sine krav (proklama). Gjeldskrav som ikke er anmeldt innen fristens utløp, bortfaller (prekluderes). Visse krav, blant annet skattekrav, bortfaller likevel ikke ved proklamafristens utløp. Porklama har heller ingen betydning på krav som hviler på eiendomsrett, såkalte tinglige krav.

Når tingretten gjennom de innkomne kravene har fått oversikt over boets stilling, sørger den for at gjelden blir dekket, og at overskuddet utdeles til arvingene. Hvis det oppstår tvist om fordelingen av boets midler eller om anmeldte krav, avgjøres tvisten etter særlige prosessregler i lov om arv og dødsboskifte.

Hvis boet er insolvent, bør også kreditorene i alminnelighet innkalles til den skiftesamling hvor fordringene blir prøvd. I insolvente dødsbo får konkursrettslige regler i stor utstrekning anvendelse på bobehandlingen og utlodningen. Et insolvent dødsbo kan dessuten etter begjæring av en kreditor tas under konkursbehandling.

Privat skifte

Ved privat skifte er det arvingene selv som står for skiftebehandlingen, gjennom den eller de av arvingene som har overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser, og som ved skifteattest er legitimert til å råde over dødsboet. Hvis betingelsene for å skifte privat er til stede, kan enhver loddeier med visse unntak kreve eiendeler i beordret solgt. Før noe utbetales til arvingene, skal, hvis noen av arvingene som er ansvarlige for gjelden krever det, den gjeld som påhvilte avdøde, dekkes. Den eller de av arvingene som har overtatt avdødes gjeld, er ansvarlige for at gjelden blir betalt. De øvrige arvingene er ikke ansvarlige får mer enn sin andel av arven.

Gjenlevende ektefelles rettigheter

En gjenlevende ektefelle har, hvis ikke boet overtas uskiftet, på skifte med avdødes arvinger rett til av fellesboets eiendeler å utta boligeiendom som har tjent som ektefellenes felles bolig, andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, og løsøre som har hørt til innbo i det felles hjem eller som gjenlevende ektefelle trenger for å fortsette sin næring, jamfør lov om arv og dødsboskifte § 113 og § 114. Denne retten for gjenlevende ektefelle kan ikke begrenses ved testament. Uavhengig av boets stilling kan en gjenlevende ektefelle utta gjenstander og rettigheter som er unntatt fra utlegg hvis det har vært felleseie mellom dem, likeledes gjenstander som utelukkende tjener til vedkommendes personlige bruk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lødrup, Peter: Arverett, 5. utg., 2008, isbn 978-82-05-38387-6
  • Unneberg, Inge: Arveretten: med dødsboskifte, 2. utg., 2003, isbn 82-417-1094-1

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg