Dødsboskifte, oppgjør og fordeling av de midler en avdød etterlater seg. Regulert i tredje del i lov om skifte av 21. feb. 1930. Det sameie til arvemidlene som gjennom dødsfallet har oppstått mellom arvingene kan enhver av dem forlange skiftet. Dødsboskifte kan foregå enten privat eller offentlig ved skifteretten.

Offentlig skifte skal finne sted hvis noen av arvingene ønsker det, eller om avdødes kreditorer krever det fordi deres utsikt til å få dekning vil bli vesentlig forringet på grunn av arvingenes forhold. En legatar som skal ha en vesentlig del av boets midler, kan også kreve offentlig skifte.

Offentlig skifte skal videre som hovedregel finne sted hvis ikke minst en av arvingene har overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser innen 60 dager etter dødsfallet, og det antas at boets midler er tilstrekkelige til å dekke omkostningene ved skiftet. Tingretten avgjør i hvert enkelt tilfelle hvor store omkostningene vil antas å være. Hvis arvingene ikke har overtatt boet til privat skifte, kan en som hadde en fordring på avdøde forlange at tingretten overtar boet til offentlig skifte.

Når tingretten mottar dødsmelding, skal den straks undersøke om den plikter å overta boet til offentlig behandling.

Skal skiftet foregå offentlig, lar tingretten i alle tilfeller oppta fortegnelse over boets eiendeler og gjeld ved en registreringsforretning; i forbindelse med dette kan det til veiledning for loddeierne og tingretten foretas en foreløpig verdsettelse av de enkelte eiendeler. Om nødvendig lar tingretten også boets eiendeler forsegle. Før tingretten treffer noen avgjørelse av betydning med hensyn til forvaltningen av boet eller i anledning av fremsatte krav, skal loddeierne så vidt mulig gis adgang til å uttale seg. Dette skjer ved at de innkalles til rettsmøter ved tingretten, såkalte skiftesamlinger. Ved offentlig skifte vil tingretten som regel oppnevne en bobestyrer til å forestå det praktiske arbeidet med bobehandlingen.

Reglene for den egentlige bobehandling ved tingretten er ellers forskjellige ettersom gjelden er overtatt eller ikke og ettersom boet er solvent eller insolvent. Er gjelden ikke overtatt, skal tingretten utferdige og kunngjøre en oppfordring til kreditorene om innen seks uker å melde sine krav (proklama). Gjeldskrav som ikke er anmeldt innen fristens utløp, bortfaller (prekluderes). Visse krav, blant annet skattekrav, bortfaller dog ikke på denne måten.

Når tingretten gjennom de innkomne anmeldelser har fått oversikt over boets stilling, sørger den for at gjelden, eventuelle legater, blir dekket, og et mulig overskudd utloddet til loddeierne. Oppstår det tvist om fordelingen av boets midler eller om anmeldte krav, avgjøres tvisten i alminnelighet ved kjennelse av tingretten. Er gjelden overtatt, er tingretten under sin behandling av boet i stor utstrekning bundet ved loddeiernes enighet. Utstedelse av proklama, betaling av avdødes gjeld og påkjennelse av anmeldte krav, finner i dette tilfelle bare sted dersom det begjæres av noen av loddeierne.

Er boet insolvent, bør også kreditorene i alminnelighet innkalles til den skiftesamling hvor fordringene blir prøvd. I slike boer får konkurslignende regler i stor utstrekning anvendelse på bobehandlingen og utlodningen. Et insolvent dødsbo kan dessuten etter begjæring av en kreditor tas under konkursbehandling.

Er betingelsene for å skifte privat til stede, kan enhver loddeier med visse unntagelser kreve alt solgt på offentlig auksjon. Før noe utbetales loddeierne, skal, hvis en krever det, den gjeld som påhvilte avdøde, dekkes. For avdødes forpliktelser hefter den eller de av loddeierne som har overtatt avdødes gjeld. Overfor legatarer er ansvaret pro rata i forhold til arven og begrenset til hva avdøde hadde rådighet til å råde over ved testament.

En gjenlevende ektefelle har, hvis ikke boet overtas uskiftet, på skifte med avdødes arvinger rett til av fellesboets eiendeler å utta boligeiendom som har tjent som ektefellenes felles bolig, andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, og løsøre som har hørt til innbo i det felles hjem eller som gjenlevende ektefelle trenger for å fortsette sin næring, jfr. skifteloven § 63. Denne rett for gjenlevende kan ikke rokkes ved testament. Uavhengig av boets stilling kan en gjenlevende ektefelle utta gjenstander og rettigheter som er unntatt fra utlegg hvis det har vært felleseie mellom dem, likeledes gjenstander som utelukkende tjener til vedkommendes personlige bruk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.