Rognebærmøll, sommerfuglart i familien Yponomeutidae. Et av de mest fryktede skadedyr på eple. Den naturlige vertplanten, rogn, er mest ettertraktet, men i år med lite rognebær legges eggene på eple (fruktene). Den voksne sommerfuglen er 7 mm lang, brun og sølvglinsende, med en mørk tverrstrek på forvingene. I hvilestilling står den med bakkroppen skrått ut i luften. Flere andre arter er svært like og svermer i hagen til samme tid, men larvene av disse lever av knopper og blad.

Rognebærmøll klekkes sist i mai på Vestlandet og først i juni på Østlandet, hvilket tilsvarer begynnende blomstring hos rogn eller full blomstring hos tidlig blomstrende eplesorter. Hovedmengden av eggene blir lagt på eplekart (eller rognebær) i første halvdel av juli. Etter ca. 2 uker klekkes larvene, som borer seg inn i frukten, hvor de gnager brune, slyngede ganger på kryss og tvers dypt inn i fruktkjøttet. Inngangshullet røpes av et innsøkk fylt med hvite korn av størknet saft. De lyserøde larvene blir voksne etter ca. 2 måneder (7 mm lange), går ut av eplene og forpupper seg i det øverste jordlaget eller i vegetasjonen.

Herjingsår forekommer over større deler av landet, og hele eplehøsten kan bli ødelagt. Tidligere måtte fruktdyrkerne sprøyte 1–2 ganger årlig for å sikre seg mot skaden. For å redusere bruken av kjemiske midler er det utarbeidet en prognosemetode slik at det hvert år kan varsles på forhånd om det blir angrep eller ikke, og om det er nødvendig med bekjempelse. Metoden bygger på årlig undersøkelse av angrepsgraden på rognebær, antall parasitterte larver, total bærmengde og antall blomsterklaser året etter på bestemte rognetrær en rekke steder i landet. De fleste fruktdyrkere følger varslene, som siden 1969 har vist at i over halvparten av årene kunne sprøyting på eple utelates. Det mest virksomme plantevernmiddelet mistet sin godkjenning etter 2005. Det arbeides med å finne frem til de luktstoffene i rognebær som er mest tiltrekkende for rognebærmøllet og bruke disse for å lokke skadedyret vekk fra eple.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.