rettferdsvederlag

Artikkelstart

Rettsferdsvederlag, også kalt billighetserstatning, er en kompensasjonsordning der enkeltpersoner som har blitt rammet av en skade eller ulempe kan søke om en erstatning i penger fra staten. Forutsetningen er at søkeren ikke kan få dekket skaden eller ulempen etter trygdereglene, forsikringer eller alminnelige erstatningsregler. Dette kan blant annet skyldes at saken er foreldet etter disse regelverkene. Det kreves ikke at søkeren dokumenterer et økonomisk tap.

Formål og kompensasjon

Formålet med ordningen er å gi søkeren en anerkjennelse av en opplevd ulempe, skade eller dårlig behandling. Søkeren har ikke krav på å få dekket alle økonomiske utgifter som følge av slike hendelser. Formålet med ordningen er altså ikke å stille søkeren økonomisk som om skaden eller ulempen ikke har skjedd.

Kompensasjonen utmåles etter en skjønnsmessig rimelighetsvurdering, og beløpene som utbetales er relativt lave. Dette betyr også at ingen har krav på denne typen erstatning.

Hvem som kan søke erstatning

Det er søkeren selv som tilkjennes erstatning. Det hender likevel unntaksvis at pårørende eller etterlatte får erstatning. Søkerens inntekts- og formuesforhold har ikke betydning for søknaden.

Organisering

Det er Stortinget som treffer avgjørelser om rettferdsvederlag. Stortinget har et eget utvalg for rettferdsvederlag. Statens sivilforvaltning er sekretariat for utvalget. Retningslinjene som sakene avgjøres etter er basert på praksis i Stortinget over mange år.

Det er fagdepartementet for saken som har ansvaret for å utrede den, og fremskaffe dokumentasjon. Søkeren har derfor sjelden behov for rettshjelp fra jurister. Sakene har ingen foreldelsesfrist.

Hva som faller inn under ordningen

Etter praksis har det utviklet seg noen prinsipper for hvilke typer skade eller ulempe som faller inn under ordningen. Som hovedregel er det et krav om at skaden er en følge av forhold som det offentlige har hatt innflytelse på, eller kan kritiseres for, men ordningen dekker ikke generelle ressursmangler i offentlig sektor. Når det vurderes om søkeren har blitt rammet på en uheldig måte, legges det vekt på hva som var rimelige forventninger til det offentlige på det tidspunktet de uheldige forholdene fant sted.

Ordningen dekker heller ikke samfunnsproblemer som rammer et stort antall i befolkningen. Begrensningen til saker som det offentlige har hatt innflytelse på, innebærer også at en skade og ulempe som følge av at private har inngått urimelige kontrakter ikke omfattes. Det samme gjelder dersom en person har blitt rammet av en skade eller ulempe som følge av en konflikt med en annen privatperson eller en bedrift.

Typiske saker som historisk har blir innvilget rettsferdsvederlag er pasientskader, skade eller ulempe som følge av mangelfull skolegang, saker der en person er feilplassert på offentlig institusjon, forsømmelser fra barnevernet og personskader som følge av straffbare handlinger.

Historie

Ordningen har eksistert siden 1814. Antallet søknader har økt kraftig de siste tiårene. Beløpene som blir utbetalt har også hatt en jevn økning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg