rettferdsvederlag

Formålet med ordningen er å gi søkeren en anerkjennelse av en opplevd ulempe, skade eller dårlig behandling. Søkeren har ikke krav på å få dekket alle økonomiske utgifter som følge av slike hendelser. Formålet med ordningen er altså ikke å stille søkeren økonomisk som om skaden eller ulempen ikke har skjedd.

Kompensasjonen utmåles etter en skjønnsmessig rimelighetsvurdering, og beløpene som utbetales er relativt lave. Dette betyr også at ingen har krav på denne typen erstatning.

Enkeltpersoner som er særlig uheldig rammet av en eller flere hendelser som har ført til eller erfaringsmessig fører til skade eller stor ulempe, kan søke statens sivilrettsforvaltning om erstatning. Det er søkeren selv som tilkjennes erstatning. Det hender likevel unntaksvis at pårørende eller etterlatte får erstatning. Søkerens inntekts- og formuesforhold har ikke betydning for søknaden.

Det er Stortinget som treffer avgjørelser om rettferdsvederlag. Stortinget har et eget utvalg for rettferdsvederlag. Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for utvalget. Retningslinjene som sakene avgjøres etter er basert på praksis i Stortinget over mange år.

Det er fagdepartementet for saken som har ansvaret for å utrede den, og fremskaffe dokumentasjon. Søkeren har derfor sjelden behov for rettshjelp fra jurister. Sakene har ingen foreldelsesfrist.

Etter praksis har det utviklet seg noen prinsipper for hvilke typer skade eller ulempe som faller inn under ordningen. Som hovedregel er det et krav om at skaden er en følge av forhold som det offentlige har hatt innflytelse på, eller kan kritiseres for, men ordningen dekker ikke generelle ressursmangler i offentlig sektor. Når det vurderes om søkeren har blitt rammet på en uheldig måte, legges det vekt på hva som var rimelige forventninger til det offentlige på det tidspunktet de uheldige forholdene fant sted.

Ordningen dekker heller ikke samfunnsproblemer som rammer et stort antall i befolkningen. Begrensningen til saker som det offentlige har hatt innflytelse på, innebærer også at en skade og ulempe som følge av at private har inngått urimelige kontrakter ikke omfattes. Det samme gjelder dersom en person har blitt rammet av en skade eller ulempe som følge av en konflikt med en annen privatperson eller en bedrift.

Typiske saker som historisk har blir innvilget rettsferdsvederlag er pasientskader, skade eller ulempe som følge av mangelfull skolegang, saker der en person er feilplassert på offentlig institusjon, forsømmelser fra barnevernet og personskader som følge av straffbare handlinger.

Ordningen har eksistert siden 1814. Antallet søknader har økt kraftig de siste tiårene. Beløpene som blir utbetalt har også hatt en jevn økning.

• erstatning
• billighetserstatning
• pasientskade

• Statens sivilrettsforvaltning: Rettferdsvederlag fra staten