Radionuklidebatteri er et apparat hvor energi som frigis i en radioaktiv prosess blir direkte omsatt til elektrisk energi. Apparatet virker ved at et radioaktivt stoff som sender ut elektroner, blir plassert isolert midt i en lukket, lufttom beholder, og elektronene samles opp av et ledende belegg på beholderens vegger. Den radioaktive kilden får positiv spenning etter hvert som elektronene sendes ut, og veggene får negativ. Spenningsforskjellen kan bli svært stor, av størrelsorden en million volt, men man kan bare ta ut lite strøm. Virkningsgraden kan bli ca. 10 prosent. Et slikt apparat er stort og har små tilpasningsmuligheter.

Faktaboks

Uttale
rˈadionuklˈidebatterˈi
Også kjent som

isotopbatteri

Kontaktpotensial-radionuklidebatteri

Kontaktpotensial-radionuklidebatteri er en variasjon av et galvanisk element der elektrolytten er erstattet av en gass som inneholder radionuklider og derfor er ionisert og elektrisk ledende. Den radioaktive strålingen frigjør elektroner fra to elektroder. Disse er laget av metaller med forskjellig kontaktpotensial, og de vil derfor avgi forskjellige mengder elektroner, slik at det etter hvert bygges opp en potensialforskjell. Virkningsgraden kan bli opptil 5 prosent.

Fotoelektrisk radionuklidebatteri

Et fotoelektrisk radionuklidebatteri er en fotocelle med et selvlysende belegg som består av et stoff som luminescerer nård et blir påvirket av radioaktiv stråling, i blanding med radioaktivt stoff. Lyset fra belegget aktiviserer fotocellen. Apparatet er bare brukbart for svært små strømmer.

I et termisk radionuklidebatteri omsettes strålingsenergien til varme som produserer strøm ved hjelp av et termoelement, ved termionisk konveksjon eller ved dampkretsløp og generator. Spesielt typene med termoelementer har vist seg svært anvendbare. De er blitt laget med effekt på opptil 100 watt. Levetiden avhenger av hvilken radionuklide som brukes. Vanlig brukt er strontiumisotopen 90Sr med et halvliv på 28 år. Batteriene kan drive radiosendere i satellitter, romsonder, værstasjoner o.l.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg