progymnospermer – Store norske leksikon

Progymnospermer er en utdødd klasse av karsporeplanter fra mellom- og sendevon (360–390 mill. år siden).

Faktaboks

Uttale: progymnospˈermer
Etymologi: latin pro ‘før’; gresk gymnos ‘naken’; sperma ‘frø’; i betydningen forfedre til de nakenfrøede (plantene).
Også kjent som: Progymnospermopsida

Beskrivelse

Progymnospermer var trær hvor vedanatomien lignet senere nakenfrøete planter (gymnospermene), men formeringen var som hos karsporeplanter (Pteridophyta), og mange hadde to slags sporer (heterospori). Stammen hadde tykkelsesvekst som hos bartrær, mens bladene minnet om bregner. Disse fossilene ble først ansett å representere primitive bregner, men studier av fossilmateriale med bevart anatomi har vist at det dreier seg om en plantegruppe som i bygningstrekkene inntar en mellomstilling mellom karsporeplanter og gymnospermer.

Ordener

Progymnospermene deles i tre ordener, basert på deres xylem, forskjeller i karsystemet og bladstrukturen: Aneurophytales, Archaeopteridales og Protopityales.

Aneurophytales

Aneurophytales er den eldste gruppen; de eldste fossilene er ca. 395 millioner år gamle. Disse var sannsynligvis trær opptil 12 meter høye med en spiral av bregneliknende grener i toppen. Alle sporene var av én størrelse (homospori). Plantene forsvant i slutten av devon.

Archaeopteridales

Archaeopteridales oppsto litt senere i midtre devon (hadde bartreaktige blader («nåler») istedenfor bregneliknende bladfliker. En hel gren kunne likevel ha en bregneaktig fasong. Hele treet kunne bli oppimot 18 meter høyt, og så antagelig ut som et litt merkelig bartre. Best kjent er Archaeopteris. De forsvant også ved slutten av devon.

Protopityales

Protopityales finnes i tidlig karbon og var sannsynligvis treformet. De hadde sporebærende blader av samme type som hos Aneurophytales og de hadde sporer av to forskjellige størrelser, som hos Archaeopteridales.

Progymnospermer i Norge

Archaeopteris finnes i devonlagene på Bjørnøya. I Spitsbergens devon finnes en form beskrevet som Svalbardia, men dette er sannsynligvis bare en annen del av planten Archaeopteris.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

16. mai 2016 skrev Bendik Ferkingstad

Hei. Så vidt jeg vet hører ikke progymnospermene til karsporeplantene, selv om de deler likhetstrekk både med disse og med senere frøplanter. Er dette en feil i artikkelen, eller er progymnospermenes tilhørighet et kontroversielt tema? Med vennlig hilsen Bendik Ferkingstad

21. mai 2016 svarte Ole Andreas Hoel

De hadde karsystem og de formerte seg ved sporer, så jeg tror vi trygt kan kalle dem karsporeplanter. De ga jo opphav til frøplantene, men de hadde ikke frø; det er alltid et problem med slike overgangsformer (missing links eller found links) hvor de skal klassifiseres. Ole A. Hoel

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Planter

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt