Progymnospermer, utdødd klasse av karsporeplanter fra mellom- og sendevon (360–390 mill. år siden). De var trær hvor vedanatomien lignet den hos senere nakenfrøede planter (gymnospermene), men formeringen var som hos karsporeplanter (Pteridophyta), og mange hadde to slags sporer (heterospori). Stammen hadde tykkelsesvekst som hos bartrær, mens bladene minnet om bregner. Disse fossilene ble først ansett å representere primitive bregner, men studier av fossilmateriale med bevart anatomi har vist at det dreier seg om en plantegruppe som i bygningstrekkene inntar en mellomstilling mellom karsporeplanter og gymnospermer.

Progymnospermene deles i tre ordener, basert på deres xylem,  forskjeller i karsystemet og bladstrukturen: Aneurophytales, Archaeopteridales og Protopityales.

Aneurophytales er den eldste gruppen; de eldste fossilene er ca. 395 millioner år gamle. Disse var sannsynligvis trær opptil 12 meter høye med en spiral av bregneliknende grener i toppen. Sporene var av en størrelse (homospori). De forsvinner i slutten av devon.

Archaeopteridales oppsto litt senere i midtre devon (hadde bartreaktige blader ("nåler") istedetfor bregneliknende bladfliker, selvom en hel gren kan ha en bregneaktig fasong. Hele treet kunne bli oppimot 18 meter høyt, og så antagelig ut som et litt merkelig bartre. Best kjent er Archaeopteris. De forsvinner også ved slutten av devon.

Protopityales finnes i tidlig karbon og var sannsynligvis treformet. De hadde sporebærende blader av samme type som hos Aneurophytales og de hadde sporer av to forskjellige størrelser, som hos Archaeopteridales.

Archaeopteris finnes i devonlagene på Bjørnøya. I Spitsbergens devon finnes en form beskrevet som Svalbardia, men dette er sannsynligvis bare en annen del av planten Archaeopteris.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

16. mai 2016 skrev Bendik Ferkingstad

Hei.
Så vidt jeg vet hører ikke progymnospermene til karsporeplantene, selv om de deler likhetstrekk både med disse og med senere frøplanter. Er dette en feil i artikkelen, eller er progymnospermenes tilhørighet et kontroversielt tema?

Med vennlig hilsen
Bendik Ferkingstad

21. mai 2016 svarte Ole Andreas Hoel

De hadde karsystem og de formerte seg ved sporer, så jeg tror vi trygt kan kalle dem karsporeplanter. De ga jo opphav til frøplantene, men de hadde ikke frø; det er alltid et problem med slike overgangsformer (missing links eller found links) hvor de skal klassifiseres.

Ole A. Hoel

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.