Polytene kromosomer er megastore kromosomer som består av omtrent 1000 DNA-tråder. Polytene kromosomer finnes i spyttkjertlene til larver av bananflue og mange andre tovinger (fluer og mygg), i tillegg til noen andre vev og organer.
De har hatt avgjørende betydning for viktige oppdagelser innen genetikk på grunn av deres størrelse og distinkte mønster av bånd når de farges. De er enkle å studere i laboratoriet.
Polytene kromosomer blir til ved at DNA kopierer seg selv mange ganger gjennom DNA-replikasjon uten at de skiller lag slik trådene gjør ved normal celledeling. Resultatet er at kromosomene blir veldig store og tykke. Dette skjer i den delen av celledelingen som kalles interfase. Normalt vil cellen dele seg etter dette, men det skjer ikke i dette tilfellet. Når larven blir til en puppe, forsvinner cellene med de polytene kromosomene.
Dersom man farger de polytene kromosomene, får de et bestemt mønster av lyse og mørke bånd. Mønsteret er spesifikt for hver enkelt art. Den arten som er mest studert er bananflua Drosophila melanogaster som er en av de viktigste modellorganismene innen genetikk.
Polytene kromosomer oppstår i utviklingsstadier som krever veldig rask utvikling. Organer som inneholder celler med polytene kromosomer er som regel involvert i sekretoriske funksjoner som utføres i løpet av kort tid på bakgrunn av rask vekst, slik som overgangen fra larve til puppe.
Illustrasjon av et normalt kromosom nr. 1 hos menneske. Det viser hvordan farging kan fremstille ulike bånd på kromosomer. Polytene kromosomer er mye større og har derfor også veldig mange flere bånd.
På grunn av størrelsen og båndmønsteret ved fargelegging har polytene kromosomer vært mye brukt i genetisk forskning. Spesielt i den tidlige fasen av genetikken ble polytene kromosomer studert i detalj for å beskrive generelle egenskaper ved kromosomer.
Et viktig område er kartlegging av kromosomavvik. På grunn av båndmønsteret har polytene kromosomer blitt brukt til å lage fysiske «kart» over kromosomene. Man har studert mutasjoner og hvordan de påvirker båndmønsteret.
Et eksempel er delesjon (sletting) av et gen kalt Notch. Når dette genet slettes, mangler enkelte bånd på bananfluas polytene kromosomer, og man vet derfor hvor Notch-genet er på kromosomet. Notch er et gen som inngår i viktige mekanismer i cellen og man finner det i mange dyr, inkludert mennesker. Bananflue brukes som modellorganisme til å studere slike gener.
Polytene kromosomer ble oppdaget i 1881 av den franske forskeren Édouard-Gérard Balbiani (1823–1899), men fikk ikke navnet polyten før i 1942. Siden 1934 har disse kromosomene vært mye brukt i genetisk forskning. På 1960-tallet studerte man hvordan varme påvirker bananfluer. Man fant da at bananflua produserer såkalte varmesjokkproteiner hvor genene sitter på de polytene kromosomene. På 1980-tallet oppdaget man genetiske isolatorer som er elementer på DNA-tråden mellom gener som hindrer et gen i å bli automatisk slått på dersom nabogenet er aktivt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.