supererogasjon

Supererogasjon, det som går utover plikten.

Faktaboks

etymologi:
fra latin supererogatio, ‘det å betale ekstra’; ordsammensetning av super, ‘høyere enn, over, mer’ og ērogāre, ‘betale ut’

Innen katolsk teologi betegner det supererogative de handlinger som overgår det som Gud krever, og har derfor ofte blitt knyttet til de handlinger som begås av helgener.

Innen moralfilosofien betegner det supererogative de handlinger som overgår det man har moralsk plikt til å gjøre. Disse handlingene analyseres ofte som valgfrie handlinger, hvilket vil si at det er tillatelig å gjøre dem såvel som å ikke gjøre dem, men der det knyttes en høyere moralsk verdi til den supererogative handlingen. Slike handlinger vurderes som regel som spesielt prisverdige.

Enkelte moralteorier, som for eksempel utilitarismen, er ikke forenelige med å forstå enkelte handlinger som supererogatoriske. Felles for disse teoriene er at de hevder at det vi har moralsk plikt til å gjøre er den handlingen som har høyest verdi, og dermed kan det ikke finnes handlinger som er mer verdifulle. På grunnlag av dette blir utilitarismen noen ganger kritisert for å være for krevende.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg