Supererogasjon, det som går utover plikten.

Innen katolsk teologi betegner det supererogative de handlinger som overgår det som Gud krever, og har derfor ofte blitt knyttet til de handlinger som begås av helgener.

Innen moralfilosofien betegner det supererogative de handlinger som overgår det man har moralsk plikt til å gjøre. Disse handlingene analyseres ofte som valgfrie handlinger, hvilket vil si at det er tillatelig å gjøre dem såvel som å ikke gjøre dem, men der det knyttes en høyere moralsk verdi til den supererogative handlingen. Slike handlinger vurderes som regel som spesielt prisverdige.

Enkelte moralteorier, som for eksempel utilitarismen, er ikke forenelige med å forstå enkelte handlinger som supererogatoriske. Felles for disse teoriene er at de hevder at det vi har moralsk plikt til å gjøre er den handlingen som har høyest verdi, og dermed kan det ikke finnes handlinger som er mer verdifulle. På grunnlag av dette blir utilitarismen noen ganger kritisert for å være for krevende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.