meson

Meson er i fysikken en type elementærpartikkel. De tilhører den hovedgruppen av partikler som kalles hadroner.

Faktaboks

meson
Uttale
mesˈon

Mesoner er karakterisert ved at de deltar i sterk vekselvirkning, det vil si at de påvirkes av kjernekrefter, den type krefter som virker mellom nukleonene i atomkjernene. Mesoner består av en kvark og en antikvark som holdes sammen av såkalte fargekrefter.

Egenskaper

Alle mesoner er ustabile. De desintegrerer (henfaller, går sund) i lettere mesoner, myoner, elektroner, nøytrinoer eller gammakvanter. Den midlere levetida for mesoner varierer fra 10−8 sekunder for de elektrisk ladde π-mesonene og til mindre enn 10−12 sekunder for B-mesoner som inneholder en b-kvark (eller anti-b-kvark) samt lettere (anti-)kvarker.

For energier på et par hundre MeV og mindre kan det være en rimelig god approksimasjon å oppfatte de lette mesonene, spesielt π-mesonene, som elementærpartikler. Teoretisk spiller da mesonene rolle som bærere av vekselvirkningsfeltet (pi-meson-feltet) mellom nukleonene, på liknende måte som fotonene er bærere av det elektromagnetiske feltet. Kjennskap til mesonene og deres egenskaper har derfor betydning for forståelsen av atomkjernenes oppbygning.

Historie

Japaneren Hideki Yukawa framsatte i 1935 en teori for forklaring av kjernekrefter hvor han kom til at det måtte eksistere partikler med masse på 400–500 me hvor me er elektronets masse. Partiklene ble kalt yukawatron, barytron, mesotron, men etter hvert bare meson.

I 1947 fant Cecil Frank Powell partikler med noe større masse enn myonene. De fikk betegnelsen π-mesoner (pi-mesoner), og svarer i det vesentlige til Yukawas partikler. Siden har man oppdaget ei rekke tyngre mesoner. I 1948 ble mesoner for første gang produsert i laboratorier med høyenergiakseleratorer. De dannes når to nukleoner med tilstrekkelig energi støter mot hverandre.

Navnet meson kom av at de første mesonene man kjente hadde masse som ligger mellom massen til elektronet og protonet. Etter 1974 er det oppdaget to tunge kvarker (c og b) som kan danne D-mesoner, med masse omkring 2 GeV/c^2, og B-mesoner, med masse på vel 4 GeV/c^2.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg