Meson, (av meso-), (elementær-)partikkel som tilhører den hovedgruppen av partikler som kalles hadroner. Mesoner er karakterisert ved at de deltar i sterk vekselvirkning, dvs. ved at de påvirkes av kjernekrefter, den type krefter som virker mellom nukleonene i atomkjernene. Mesoner består av en kvark og en antikvark som holdes sammen av såkalte «fargekrefter». (Kjernekreftene kan avledes av disse fargekreftene. Se kvark.)

Alle mesoner er ustabile. De desintegrerer (henfaller) i lettere mesoner, myoner, elektroner, nøytrinoer eller gammakvanter. Middelliv varierer fra 10−8 s for de ladede π-mesonene og til mindre enn 10−12 s for B-mesoner. For energier på et par hundre MeV og mindre er det en rimelig god approksimasjon å oppfatte de lette mesonene, spesielt π-mesonene, som elementære partikler.

Teoretisk spiller da mesonene rolle som bærere av vekselvirkningsfeltet mellom nukleonene, på lignende måte som fotonene er bærere av det elektromagnetiske felt. Kjennskap til mesonene og deres egenskaper har derfor betydning for forståelsen av atomkjernenes oppbygning.

Japaneren H. Yukawa fremsatte 1935 en teori for forklaring av kjernekrefter hvor han kom til at det måtte eksistere partikler med masse på 400–500 me hvor me er elektronets masse. Partiklene ble kalt yukawatron, barytron, mesotron, men etter hvert bare meson. I 1947 fant C. F. Powell partikler med noe større masse enn myonene. De fikk betegnelsen π-mesoner (pi-mesoner), og svarer i det vesentlige til Yukawas partikler. Siden har man oppdaget en rekke tyngre mesoner. I 1948 ble mesoner for første gang produsert i laboratorier med høyenergiakseleratorer. De dannes når to nukleoner med tilstrekkelig energi støter mot hverandre.

Navnet meson kom av at de første mesonene man kjente hadde masse som ligger mellom massen til elektronet og protonet. Etter 1974 er det oppdaget to tunge kvarker (c og d) som kan danne D-mesoner, med masse omkring 2 GeV, og B-mesoner, med masse på vel 4 GeV.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.