Englands gotikk under de tre Edvarder (1271–1377). Engelsk gotikk gjennomgikk som all annen gotikk en ung, eksperimenterende periode, som utviklet seg til høygotikk for deretter å utfolde seg i en rik og sterkt dekorert retning. Decorated style er mer oppløst og sterkt dekorativ i motsetning til den foregående tids fastere og roligere preg. Hovedarbeidene er skipet og kapittelhuset i York-katedralen, katedralen i Exeter og vesentlige deler av Westminster Abbey og Lichfield.

Tydeligst kjennes stilen på de sterkt dekorerte kapitéler, snart med figurer, snart med blomster (opprinnelsen til de senere meget brukte dekorative roser, i Norge såkalte Trondheims-roser). I vinduene opptrer maskeverket, som på fastlandet først opptrer et århundre senere. Det er heller ikke tvil om at det finnes flere motiver som opptrer meget senere på fastlandet, der den formalt sett tilsvarende stil kalles flamboyant.

I oktogonen i Nidarosdomen, hvor skrinet med Olav den helliges lik stod på høyalteret, kom etter brannen 1328 atskillig av denne stil inn, og blandet seg på en interessant måte med den eldre stil. Det samme gjelder også korbuen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.