Kondratjevbølger, betegnelse på en periodisk bevegelse i den økonomiske utviklingen, med periodelengde 45–60 år.

Fenomenet har fått sitt navn etter den russiske økonom Nikolaj D. Kondratjev (1892–1931), som i 1926 forsøkte å vise eksistensen av et slikt syklisk mønster i utviklingen. Han bygde på studium av 36 økonomiske serier fra USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland for perioden etter 1840 eller 1780.

Han mente å kunne skille ut tre lange bølger: én fra 1780-årene til midten av 1840-årene med topp omkring 1815, én fra 1840-årene til 1890-årene med topp omkring 1875 og én fra 1890-årene med en topp i 1918. Den siste skulle nå et bunnpunkt i 1940-årene.

En svakhet ved materialet er at det så godt som bare gjelder priser og at det refererer seg til en økonomi med sterkt innslag av jordbruksproduksjon. Forfatteren kunne heller ikke gi noen sterk forklaring på fenomentet.

Det har Joseph Schumpeter og andre senere samfunnsøkonomer forsøkt å gjøre. Ikke minst har marxistiske økonomer vært ivrige med å tolke de lange bølger som krampetrekninger i det kapitalistiske system, som ville ende med at dette systemet gikk i oppløsning.

Teorien har appellert til mange økonomer og næringslivsledere helt opp til våre dager. Kondratjev selv ble arrestert i 1930 og deportert til Sibir, der han døde.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.