Ny saklighet, Neue Sachlichkeit, retning innen 1920-årenes kunst, med sentrum i Tyskland. Retningen var en reaksjon mot ekspresjonismen og ville føre malerkunsten tilbake til virkeligheten gjennom en skarp iakttagelse av objektet, tydelig tegnemåte og en særdeles fast billedoppbygning. I kraft av dette programmet var den også en reaksjon mot impresjonismen.

Retningens mest kjente malere var George Grosz, Otto Dix og Max Beckmann. Ny saklighet kan sees som en mindre fruktbar parallell til den franske surrealisme. Omkring 1930 var retningens rolle utspilt, men den hadde rukket blant annet å tilføre norsk maleri verdifulle elementer. Blant de norske malere som i 1920-årene var opptatt av retningen, kan nevnes Leon Aurdal, Otto Sverdrup, Henrik Finne, Rolf Rude og Ridley Borchgrevink.

I videre sammenheng er retningen en del av en nøktern, til tider klassisk inspirert søken mot saklighet, som vi møter i samtidige strømninger i litteratur og musikk, og særlig i arkitektur og brukskunst, hvor ny saklighet peker direkte mot funksjonalismen. Parallellretninger i andre land var pittura metafisica i Italia, verismen i Frankrike og Sir Stanley Spencers klassisisme i England.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.